Artikkel 8 j i konvensjonen om biologisk mangfold

Internasjonal og nasjonal rettsutvikling siden 1990-tallet styrker urfolks og lokalsamfunns  krav om at også deres kunnskap skal brukes i areal- og ressursforvaltning. Konvensjonen om biologisk mangfold sin artikkel  8 j om "urbefolknings- og lokalsamfunnenes kunnskaper, innovasjoner og praksis" er sentral. Den understøttes av artikkel 10 c i konvensjonen, som pålegger partene å beskytte og fremme sedvanlig bruk av ressurser i tråd med tradisjonelle praksiser som er forenelige med vern eller bærekraftig bruk. 

Naturmangfoldloven
I Norge har arbeidet med oppfølging av konvensjonen om biologisk mangfold resultert i naturmangfoldloven (2009). Ifølge denne loven skal, i tillegg til vitenskapelig kunnskap, også det man benevner som ”kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen” legges til grunn for offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet (§ 8). Kunnskap basert på samisk bruk nevnes særskilt i den sammenheng.

Ifølge veileder for naturmangfoldlovens kapittel II omfatter den erfaringsbaserte kunnskapen også den erfaring og kunnskap organisasjoner og enkeltpersoner, lokalsamfunn mv. besitter. Også den kunnskapen de ulike forvaltningsmyndigheter selv besitter om naturmangfold, skal legges til grunn ved beslutningene.

For registrerte brukere

Brukernavn og passord fås hos Mearrasiida (poasta@mearrasiida.no)