Tanafjorden

I Tanafjorden har det funnet sted store økologiske forandringer i løpet av de siste 20-30 årene. Blant observerte økologiske endringer er lavere bestander av de fleste fiskeslag, økte bestander av sel (steinkobbe og havert), økt tilvekst av kråkeboller og nedbeiting av tareskog (et viktig oppvekstområde for yngel). Dessuten har den såkalte kongekrabben (en ny art langs norskekysten) etablert seg i Tanafjorden særlig siden 1990-tallet. Man har også observert økte forekomster av oter, og færre sjøfugl enn tidligere.

Tradisjonell kunnskap 
Formidling av tradisjonell kunnskap om Tanafjorden i denne kunnskapsbasen er pr. nå i hovedsak basert på artikkelen "Økologisk endring i Tanafjorden - samtale med Terje Pedersen i Deanudat/Vestertana". (Eythórsson 2011, i i publikasjonen "
den gang var det jo rikelig med fisk"). Hovedtema i artikkelen er økologiske endringer i Tanafjorden fra 1950-tallet og til i dag. Utviklingen for de ulike arter;fisk, sjøpattedyr, bunnfauna og sjøfugl skisseres ut i fra Pedersens og andres observasjoner i fjorden. Endringene settes også i sammenheng med teknologiske endringer i form av nye og forbedrede fiskeredskaper, endringer i priser og marked for ulike produkter samt endringer i fangstreguleringene over tid. Pedersen har også nevnt klimaendringer og mulige virkninger i fjorden. Det skal også gjøres bruk av enkeltintervju fra Tanafjordprosjektet, der Pedersen var sentral både som intervjuer og informant. 

Utdrag fra intervju presenteres gjennom fem hovedtema: Fisk og andre marine arter, sjøfugler, bruk av fjorden, bunnforhold og klimaforandringer. 
I tillegg presenteres noen eksempler på lokale observasjoner og uttalelser som også stedfestes på kart.
 

Hovedoppgave om Tanafjorden 
Hva er kysttorsk? Hvor mye kysttorsk antar man det har vært i Tanafjorden i perioden 1974-1993? Hvor mange fiskebåter er det i Tanafjorden og er det grunnlag for denne flåten å fiske mer? Dette er blant spørsmålene som ble tatt opp i et foredrag av Inge Arne Eriksen (2005), basert på hans hovedoppgave fra Fiskerihøgskolen (1996) - "beregning av torskeressursen i Tanafjorden i Finnmark i perioden 1974–1993". I foredraget konkluderte Eriksen med at fjorden har ressurser nok til å trygge bosetting og legge grunnlaget for nyrekruttering til fiskeryrket i Tanafjorden. Forutsetningen er at ressursene forvaltes på en langsiktig og bærekraftig måte, noe som avhenger av hvilken forvaltningsmodell man velger.  

Kart
Kart er velegnet til formidling av tradisjonell kunnskap. Vi har i hovedsak avgrenset bruk av kart til eksempler på lokale observasjoner og uttalelser som kan stedfestes. Observasjoner er en viktig del av grunnlaget for tradisjonell økologisk kunnskap, og uttalelser synliggjør standpunkt til konkrete saker innen politikk og forvaltning som angår den aktuelle fjorden. Slike uttalelser fra lokalt hold er vanligvis basert på tradisjonell økoogisk kunnskap.


 

For registrerte brukere

Brukernavn og passord fås hos Mearrasiida (poasta@mearrasiida.no)