Flyndre og kveite i Tanafjorden

Terje Pedersen, i intervju med Einar Eythorsson 2009: 

Flyndre
"Flyndra var verdifull i tiden straks etter forrige århundreskifte, men på grunn av at det ikke fantes is hos kjøperne, var det ikke muligheter til å ta den om sommeren. Den ble liggende, og ble ikke tatt før på vinteren når den kunne pakkes i snø. Da var det ikke spørsmål om at det skulle være is av sterilisert vatn. Da fisket de, og flyndra det var en veldig godt betalt fisk utover 1920- og 30-tallet. Flyndrefisket betydde nok mye for distriktene her, men det stoppet sist på 50-tallet, da gikk prisene kraftig ned.

Flyndra forsvant også under kobbeårene. Den er nå begynt å komme tilbake, og det er nå ganske mye flyndre tidlig på våren på litt dypere vatn. Men den kommer ikke lenger inn på grunnene hvor vi før fisket på den på et par favners vatn. Det er ikke hver sommer at jeg har greid å få meg kokflyndre, men den bestanden er nå helt klart i oppgang. Det samme gjelder ueren; det ser også ut til at det begynner å bli mer av den her inne på fjorden."

Kveite
"Kveitefiske hadde man hele tiden, med vad. Fiskekjøperen i Torhop, Kristian Børresen, fortalte at før krigen hadde de begynt så smått med kveitegarn. Han var en litt progressiv type. Børresen hadde skrevet til Fiskeridirektoratet – det var de som var rettledere da – og spurt om størrelse på masker og trådtykkelse. Han hadde fått til svar at det måtte være 9-toms bind, og ganske tynn tråd. De hadde ordna garn, men naturlig nok ikke fått noe. Så det ble med det forsøket. Men de fisket med vad, og det var noen som spesialiserte seg på kveitefiske. Klemet Hansen på Langfjordnes hadde enormt med kunnskaper om kveita, og han var vel nærmest en helårsfisker. Men det fikk da en stopp på 1960-tallet. Fiskerne her nådde å være med på litt av dette, med riktig maskestørrelse og trådtykkelse på kveitegarna, så dem fikk litt av kaka. Men det var bare en brøkdel av det som gikk ut av området av verdier."

EE: Så det var mange utenfra som kom for å fiske med kveitegarn?

Ja, det var i alle fall to eller tre Karlsøy-båter som fisket fram med landet og leverte i Torhop, de hadde sjøvær av og til på 7000–8000 kilo. Så det tok jo rimelig greit slutt. Men det som er spesielt, og det har vel noe med matvaner å gjøre, er at kveiteprisen har ikke steget på lenge. Den er vel 60 kroner kiloen som har vært prisen de siste 20–30 årene. Det var et hakk nå at de ikke noterte minstepris for kveita en gang. Så det er dramatiske forandringer som skjer.