Skriftstørrelse: +

Faraos hær og sel i Porsangerfjorden

image

I gamle daga, når gubban samlas for å snakke om jakt og andre dagligdagse ting og hendelser, kunne en jakthistorie ofte ende med en fortelling om en bibelsk handling. Her er en slik historie, slik jeg husker den:

Etter en pause i historiene er det en av gubban som spør: – Har du vært på kobbejakt i det siste? Hvorpå historien fortsetter: – Ja æ og han Hans vi va her for nån daga sia. – Nå så dokk nåkka til Faraos hær? – Ja, det va et par støkka på de steinan vest for Čohkaskárku, men dem va så skjær at når vi gikk i båten på Valljesuolo så hoppa dem i sjøen. Så vi snudde og rodde til Guovjjat for å vente på dem der, til Lavkecuovcá syd for Guovjjat fall tørr.

Da kunne jeg ikke dy meg mer og måtte bryte inn og spørre – kæm va Farao? Hvorpå historien fra andre Mosebok ble fortalt:

Moses fikk beskjed av Gud at han skulle gå til Rødehavet med sitt folk. Gud forklarte nøyaktig hvor han skulle gå, og at han skulle strekke sin Farao 250px hyrdestav utover Rødehavet og slå i vannet med staven. Så skulle Rødehavet åpne seg og vannet skulle stå som en vegg på begge sider, og Moses med sitt folk skulle gå på Rødehavets bunn som var slett og tørr, over fra Egypts land hvor Moses sitt folk hadde vært forfulgt av Faraos hær i lange tider. Og når de kom til det forjettede land, Kanaans land, skulle de snu seg og se Farao med sin hær komme etter dem. Der skulle de vente til den siste av Faraos soldater var på det tørrlagte Rødehavets bunn, så skulle Moses peke utover Rødehavet med sin Hyrdestav og slå i jorda med den, og Rødehavet skulle lukke seg over hele Faraos hær, og bli om slukt av Rødehavet. Og det skjedde slik Herren hadde befalt Moses.

Men Faraos hær skulle bare bli omskapt til forskjellige selarter som skulle fylle alle verdens hav med sel til for tjeneste for alle folkeslag på jorden, og slik ble det. Og slik endte historien om Faraos hær.

I min ungdom ble jeg mange ganger å gå med tankskip opp og ned Rødehavet, til og fra den Persiske gulf med olje til Europa, og da tenkte jeg på den historien som jeg i min barndom fikk høre av lokale kobbejegere i Porsanger.

For min egen del vil jeg tilføye: Selen har siden da vært til fornøyelse, glede og nytte for folk i Porsanger, helt til det kom en delegasjon med folk som tilfeldigvis stoppe litt syd for Valdak og fikk se 20 eller var det 30 sel på steinan der – syd for Valdak – og så ble de fredet. Og nå er selen blitt til forbannelse for Porsangerfolket. Kanskje skulle man sende dem i Faraos fotspor en gang til.

Illustrasjon1
Historien om Moses og Faraos hær kan leses i Bibelselskapets nettbibel

Tegninger: Lånt fra Wikipedia, Wikimedia og FreeBibleImages 

Levende samiske bygder sikrer språk, kunnskap og s...
Båtkultur på strekningen Viekkir-Kjæs
 

Kommentarer

Ingen kommentarer
Besøkende
fredag 27. november 2020

By accepting you will be accessing a service provided by a third-party external to https://meron.no/

Alle innlegg