Báikenamat mat čujuhit mearralottiide  Stedsnavn knyttet til sjøfugler

Mse-Porsanger Foto: Steinar Nilsen

Steinar Nilsen skriver om stedsnavn på holmer og skjær i Porsangerfjorden som forteller om fugler. Innlegget er på samisk, med norsk sammendrag til slutt. Det er skrevet i forbindelse med et forskningsprosjekt om sanking i kystsamiske områder.   

Čuonjelásis, Gáirolássát, Loddelásis, Borggitlásis, Borggitbákti, Čielkásuolu, Báiskegohppi, Goalseskoarru, Čearretmielli, Skárfalásis. Porsáŋgguvuona sulluin ja lássáin leat ollu báikenamat mat čujuhit mearralottiide.

Báikenamat eai čilge dušše makkárat eatnamat leat (topografiija), muhto sáhttet čujuhit máŋggalágan fáktoriidda olbmuid birrasis, maid vuođul báikenamat leat biddjojuvvon. Go nu geahččá namaid sisdoalu (semantihka), de boahtá ovdan ollu árbevirolaš diehtu. Go namaid analysere, de sáhttá buori muddui áddet manne olbmot leat deattuhan dihto iešvuođaid iežaset birrasis (Thornton 2008: 93).

Sulluin gávdnojit máŋggalágan riggodagat, omd. luopmánat, jeahkálat, dakŋasat, skierrit ja lottit. Sullot ja lássát leamaš mearrasápmelaččaide árvvolaččat earenoamážit lottiid dihtii. Muhtun muitalusain gullat mo noaiddit geahččaledje sirdit “loddesulluid” dahje “mannesulluid.”  Omd. muitaluvvo muhtun nissona birra, gii leai boranoaidi ja orui Goalsevuohpis, Ivgus. Dat dajai: “Dás eai leat monnesullot, muhto jos mun suhtan, de lea iđit dán botta monnesuolu Gárnjárgga-fávllis” (Qvigstad 1929: 368).

Porsáŋggus leat bivdán lottiid ja čoaggán maniid ja uvjjaid dološ rájes. Hávddat ja eará mearralottit leamaš oalle dehálaččat olbmuid birgemis. Uvjjat ledje ovddežis  hirbmat dehálaš vuovdingálvu. Knud Leem boares sátnegirjjis lea sátni falastak (dálá čállingillii fálástat), mii mearkkaša ‘uvjaráidu’ mii lea áigi goas buot Porsáŋggu mearrasámit manne sulluide čoaggit uvjjaid. Hartvig Birkely (2011) čállá ahte dát sátni dáidá leat suorggiduvvon fállat-vearbbas, ja mearkkašii ahte soapmásis lei juoga addit dahje fállat. Fálástat soaitá čujuhit uvjagávppašemiide gaskal mearrasápmelaččaid ja dážaid. (Birkely 2011.) Porsáŋggus lea sátni fálástat báikenamain otne. Stuorra Játká sullos lea Fálástat ja Fálástatláttat ( Fálástatgohppi).

Jos báikenamas lea loddenamahus, nu go Čuonjelásis, Gáirolássát, Loddelásis, Borggitlásis, Borggitbákti, Čielkásuolu, Báiskegohppi, Goalseskoarru, de dat loddi gávdno (dahje gávdnui ovdal) dan sullos. Báikkit eai oaččo dattege álo namaid dábálamos lottiid mielde. Dábálaččat ožžot báikkit namaid dan lotti mielde mii lea man nu láhkai earenoamáš doppe. Earenomášvuohta sáhttá omd. leat ahte lávejedje leat olu dakkár lottit dan báikkis, dahje ahte lottiin ledje guoddinsajit doppe. Dahje ahte olbmot lávejedje bivdit dan lotti dan báikkis, dahje mannet doppe.  Lea mearkkašahtti ahte vaikko hávda lei dábáleamos ja mávssoleamos loddi, de dat ii vuhtto báikenamain. Sivva sáhttá leat ahte hávda leamaš measta juohke sajis, nu ahte buot sullot sáhtášedje leat “hávdasullot”.  Báikenamma Fálástat čujuha uvjačoaggimii ja guoská danin hávddaide.

Játkás lea Biergovarrit, mii lea muhtun bávtti namma gos muitalusa mielde  bivde lottiid  ja nu fidnejedje bierggu. Borggitbákti lea Olggut Áhkánsullos. Muitaluvvo ahte olbmot bivde borggihiid (čielkáčivggaid) doppe (Birkely 2011.).

Girjjálašvuohta

Birkely, Hartvig 2011: Om sjøsamenes næring ressursutnyttelse i Porsangerfjorden. – Sigvald Persen & Svanhild Andersen (doaimm.), "Den gang var det jo rikelig med fisk". Lokal kunnskap fra Porsanger og andre fjorder. Artikler med utgangspunkt i Fávllis-nettverket. Indre Billefjord: Sjøsamisk kompetansesenter. 22-48.

Qvigstad, Just 1929: Lappiske eventyr og sagn fra Lyngen II og fra Nordland. Oslo: Aschehoug & co.

Thornton, Thomas F. 2008: Being and place among the Tlingit. Seattle: University of Washington Press.

Sammendrag
På øyene og holmene i Porsanger har folk gjennom tidene funnet mange forskjellige goder. Stedsnavn kan fortelle om tradisjonell kunnskap om dette området. De beskriver ikke bare terrenget, men kan også peke på mange faktorer i omgivelsene, og man kan ut fra navnenes betyding få en forståelse av hvorfor man har vektlagt visse sider i sine omgivelser når steder har fått navn. Det fins særlig mange steder som har fått navn etter sjøfugler, f. eks. Čuonjelásis, Gáirolássát, Loddelásis, Borggitlásis, Borggitbákti, Čielkásuolu, Báiskegohppi, Goalseskoarru, Čearretmielli og Skárfalásis. Navnene kan være gitt fordi en fugleart på en eller annen måte særpreger et sted.

Steder får ikke nødvendigvis navn etter de vanligste fuglearter, men ut fra at en art har vært særskilt knyttet til bestemte steder. Stedene kan også ha fått navn fordi folk har jaktet fugler eller plukket egg og dun der. Det er verdt å merke seg at ærfugl, som har vært den viktigste fuglen for folk, ikke kommer fram i disse stedsnavnene. Det kan tenkes at det ikke fungerer så bra å gi et sted navn etter en fugl som fantes så godt som alle steder. Stedsnavnet Fálástat kan imidlertid ha en betydning som viser til dunsanking, og er derved knyttet til ærfugl.

Stedsnavnet Biergovarrit forteller at det var et berg hvor man fikk kjøtt (av fugler). Ellers forekommer fugleartene svartbak, gås, fiskemåke, and (fiskeand), terne, skarv og teist i stedsnavn. Ved Borggitbákti ble det fangstet teistunger (borggit).

 

Rikmyr og fattigmyr – for hvem?
Matproduksjon og landskap i Porsanger – mer enn ba...
 

Kommentarer

Ingen kommentarer ennå. Vær den første som sender en kommentar
Allerede registrert? Logg inn her
Besøkende
fredag 22. oktober 2021

By accepting you will be accessing a service provided by a third-party external to https://meron.no/

Hovedtema

Kyst- og fjord
Kyst- og fjord
50 innlegg
Ferskvannsfiske
Ferskvannsfiske
2 innlegg
Stedsnavn
Stedsnavn
3 innlegg
Lokal mat
Lokal mat
10 innlegg
Yrker og arbeid
Yrker og arbeid
2 innlegg
Diverse
Diverse
5 innlegg

Alle innlegg

Nyeste kommentarer

Besøkende - Jon Egil Nilsen «Gopakk, gopakk». Om rypelyder og språk
04. januar 2021
Ja Geir, det kunne det så absolutt være. Det skjedde på Salkor, oppfor Seljenes.
Besøkende - Geir «Gopakk, gopakk». Om rypelyder og språk
25. desember 2020
Kunne det vært pappa
Besøkende - Steinar Nilsen Hvordan kan epidemier forklares ifølge samisk tradisjon?
10. september 2020
Takk for opplysningen. Det kan være vel verdt å samle forskjellige historier!

For registrerte brukere

Brukernavn og passord fås hos Mearrasiida (poasta@mearrasiida.no)