Meronbloggen

Blogg for deling av korte innlegg fra eller om sjøsamiske områder og andre kyst- og fjordstrøk, eller av interesse for slike områder. (Ca. 500-800 ord pluss/minus). Hvis man ønsker å bidra: Ta gjerrne kontakt pr. e-post: poasta@mearrasiida.no. Alle innlegg må ha bilde.

Status og utfordringer i fjordfiske

Status og utfordringer i fjordfiske

Status i dag og flere år bak i tid er at gytetorsken uteblir fra sine tradisjonelle gyteplasser inne på fjordene. Fra årtusenskiftet og frem til i dag er innsiget av torsk blitt stadig mindre. Sesongen som tidligere varte fra februar til mai er redusert til nesten ingen ting i dag.

Utfordringa i næringa er å få gytetorsken til å søke tilbake til sine tradisjonelle gyteplasser igjen. Skjer ikke dette, er ”botn av sekken” borte.

Når en ikke omsetter for minst 50 000 kr kommer det brev fra Fiskeridirektoratet med varsel om stryking fra fiskarmanntallet. Videre sier forskriftene at når en ikke lenger står oppført i fiskarmanntallet bortfaller ervervstillatelsen for båt (sletting av merkeregisteret). Da er du degradert til fritidsfisker og kan omsette 1200 kg sløyd torsk. For å kunne gjøre dette må du ha en registrert båt (eget register – og gebyrer).

Sjøltilvirkeren - den lille mann i sin åpne båt
For å få tørka stor fisk om våren og oppnå god kvalitet må du råskjære, det vil si å splitte fisken. Henges den rund, blir den sur og ikke salgbar. En klyver fisken, tar av ryggbeinet og ”knyter sporen”. Fisken skylles i sjø og henges på hjell.

Nils Samuelsen2Problemet er at dette ikke er lov ifølge Mattilsynet. Ved å råskjære fisken i fjæra foretar du en videreforedling. Dette er uhygienisk ifølge Mattilsynet. For å kunne videreforedle må du ha godkjente produksjonslokaler.

Sjøl om tørrfiskkjøper/vraker sier at tørrfisk tilvirket på tradisjonelt vis er prima vare, er det ulovlig å omsette den. Den ender som gnagfisk til sankthans-pilsen, eller som lutfisk til eget bruk.

Hvis storsamfunnet reiser en kraftmast, det være seg i fjæra eller på fjellet, får reindriftsamen økonomisk erstatning for tapt beite. Hvis storsamfunnet legger beslag på fjorder eller deler av fjorder med tanke på oppdrett, får sjøsamen ingenting. Etter min rettsoppfatning er dette dypt urettferdig.

Man diskuterer arealavgift fra oppdrett. Skal den tilfalle kommunen eller fjordfiskeren?

Bilder:
Klemet Anders Sara, i en reportasje i NRK Sápmi.
Jan Arild Hansen, i en reportasje i Framtid i Nord.
Med tillatelse fra fotografene.

Norsk trøbbel i russiske laksemerder
Sesongmat i Porsanger