Den norske kysttorskbestanden er i dag på et lavmål, og det er også torskefisket på fjordene. Kysttorsken er en svært viktig ressurs for Kyst-Norge. Det er kysttorsken som er hovedårsaken til at det bor folk i norske kyst- og fjordstrøk. Når det var uår og hungersnød i våre naboland Nord-Sverige og Nord-Finland hendte det ofte at folk fra disse traktene måtte ta seg over til norske fjorder for å overleve.

Kysttorsken er rødlista. ICES har pålagt Norge å få bestanden av kysttorsk opp på et bærekraftig nivå. Om vi ikke klarer det, er «riset bak speilet» klart. Da vil all torsk som fiskes innfor 12-mila/grunnlinja, bli rødlistet. Dette vil ramme den minste kystflåten hardt, og blant annet de sjøsamiske områdene.  

Kysttorsk, oppdrett og erfaringskunnskap
Kan oppdrett være en årsak til den lave kysttorskebestanden? Jeg har innhentet uttalelser fra fiskere i oppdrettsfjorder her nord om deres erfaringer med gytemønstret til kysttorsken etter at oppdrett ble satt ut på deres fjorder. Erfaringen deres var at når det blir etablert oppdrett i en «gottfiskfjord» (gytefjord), så sluttet den lokale kysttorsken/torsken å gyte der.

De samme erfaringene har Fiskeridirektoratet fått vite om fra en fisker i Trøndelag. Dette fikk jeg bekreftet fra FD på et møte på Skjervøy. Med andre ord har fiskere fra hele kysten gjort de samme erfaringene. Det er også eksempler på at når oppdrett er fjernet, tar gottfisket seg opp igjen. Jeg må bare spørre, trenges det mere dokumentasjon på dette? Er det noen som tror at fiskerne fabler og lyg om sine erfaringer?

Jeg henviser til Fiskeribladet 13. februar 2017, der fisker Nils Samuelsen fra Kåfjord sier i et intervju: «Senest i januar i år uttalte forsker Bjørn-Steinar Sæther til FiskeribladetFiskaren at det ikke finnes data som verken støtter eller avkrefter påstanden om at gytefisk skyr vann fra oppdrettsanlegg.» Hva sier så naturmangfoldloven om erfaringskunnskap? Ifølge paragraf 8 skal også erfaringsbasert kunnskap legges til grunn i forvaltning av naturmangfoldet.

Kysttorsken kan ikke sammenlignes med skreien. Når skreien har vært ved kysten og gytt, tar den en ny runde ut i Barentshavet for å ete seg opp igjen. Kysttorsken har et annet gytemønster. Når den ikke får gyte på sine lune poller og viker som den har gjort i generasjoner, men må gyte lengre ute i mere opprørt hav på grunn av oppdrettsanlegg, hva blir da utbyttet/resultatet av denne gytingen?

I FiskeribladetFiskaren av 21. oktober 2015 siteres daværende fiskeriminister som måtte svare på spørsmål i Stortinget om lakselus og kjemikaliebruk: “Aspaker sa at vekst i laksenæringen er betinget av at laksenæringen utvikles slik at den ikke går utover andre bestander.” Hvorfor følges ikke dette opp?

Graf oppdrett kysttorsk Jeg har satt opp en graf over oppdrett/kysttorsk. Tallene er hentet fra HI (Havforskningsinstituttet) og FD (Fiskeridirektoratet). Diagrammet viser oppgang i oppdrett og nedgang i kysttorskbestanden. For å berge kysttorsken ble det innført diverse reguleringer i 2005. Disse ble med små justeringer videreført i årene 2006–2012. Dette var ikke nok. Kurven har flatet litt ut, men rekrutteringen i bestanden er fortsatt liten. Jeg har snakket med fiskebedriften Karls fisk og skalldyr som tar fisk fra mange fjordfiskemottak. Siden 2012 til i dag er kvantumet omtrent halvert fra disse mottakene. Dette bekrefter det kysttorskegrafene viser.

Kysttorskens betydning
Som tidligere nevnt er det kysttorsken/fjordtorsken som er hovedårsaken til at det bor folk langs denne værharde kysten og i fjordene. Jeg må fortelle hva som hente oss i Arvidsjaur i Sverge. Etter at vi hadde rastet der, kommer en eldre mann og prater med oss. Han forteller om sine forfedre som måtte ta seg over til Norge på grunn av uår i Sverge. Det hadde snødd flere somre på rad, så de klarte ikke å få fram avling av noe slag. De la derfor på vandring vestover mot Norge, for de viste at der var det fisk å få i fjordene. På turen mot Norges kyst fikk de dårlig vær og ble liggende værfast, og de ble fri for mat. Men de hadde en familiehund med, og for å klare seg måtte dem slakte hunden. De klarte å nå kysten og alle berget seg, og de ble der i noen år. De berget seg fordi det var fisk å få i fjordene.

Hvordan berge kysttorsken?
Hvordan skal vi klare å få kysttorskebestanden opp på et bærekraftig nivå igjen? Skal vi jage på land norske hobbyfiskere og fritidsfiskere? Og la turistfiskerne råde fiskegrunnene alene, i håp om å redde kysttorsken? For yrkesfiskerne er allerede jaget på land. Fjordfisket er ikke lengre regningssvarende for dem. For å berge kysttorsken må det må tas alvorlig grep. Man kan ikke vente til klokken går mot 12 for denne viktige fisken.

I almanakk 2017 kan man lese om «tiltak for vern av kysttorsk». Det er innført særskilte vernetiltak for fiske etter kysttorsk, blant annet områdebegrensninger og redskapsbegrensninger. Jf. forskrift 15. desember 2015 om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord 62 grader N. Ifølge denne forskriften er det forbud mot mer enn 5 % bifangst av torsk i fiske etter andre arter med konvensjonelle redskap innenfor fjordlinjene. Fartøy under 15 meter kan ha inntil 20 prosent bifangst av torsk.

For meg som nå fisker bare på fjorden ser det ut for at nedgangen i kysttorsk-/fjordtorskbestandene fortsetter. Og fjordfiskerne jeg har snakket med, sier det samme.

Hva gjør vi nå? Hvordan skal kysttorsken forvaltes på en bærekraftig måte?

 

 

Hva skjer langs kysten vår?  v/ Arnold Jensen, Nordreisa
Del 1: Fiske og oppdrett
Del 2: Turistfiske 
Del 3: Kysttorsk i fare (dette innlegget)