Meronbloggen

Blogg for deling av korte innlegg fra eller om sjøsamiske områder og andre kyst- og fjordstrøk, eller av interesse for slike områder. (Ca. 500-800 ord pluss/minus). Hvis man ønsker å bidra: Ta gjerrne kontakt pr. e-post: poasta@mearrasiida.no. Alle innlegg må ha bilde.

Småmåsen

Av Arnold Jensen Hvem er jeg? Jeg er en pensjonert fisker som er oppvokst 40 meter fra flomålet. Lekeplassen min var fra flomålet og ned, så derfor er jeg nok den jeg er i dag. Jeg har vært på fiske med de største båtene i havfiskeflåten (som var på den tiden) til de minste båtene i kystflåten. I dag er min båt 530 m. Når jeg da bruker den enkle overskriften småmåsen så er det for at i mine guttedager hjemme så var det bare snakk om stormåsen og småmåsen.   Hvorfor flytter så måsen inn til byer og tettsteder? Det er hovedsakelig småmåsen som flytter. Småmåsen gjør det samme som vi mennesker gjør, når matbutikkene blir nedlagt i utkantene så flyttet vi mennesker til tettstedet. Vi flytter etter maten. Måsen har ikke flyttet til Stussnesfjellet for den gode utsikten over Skjervøy. ...

Les mer
  550 Treff

Arealplan for Porsanger - høringsuttalelse 15.10.2021

Mearrasiida sin uttalelse til forslag til kommuneplanens arealdel (heretter omtalt som arealplanen). Vi kommenterer vi følgende tema: Bosetningsmønster, hyttebygging, industriområder og arbeidsplasser, natur og landskap og samisk barnehage.  Tekst i kursiv er utdrag fra arealplanen. Bosetningsmønster Arealplanen skriver blant annet dette om bosetningsmønster, og områder med høy andel av samisk og kvensk befolkning: -Styrke Lakselv som knutepunkt med økt tilgjengelighet og fokus på god byggeskikk. -Samtidig åpne og støtte opp om levende bygdene utenfor Lakselv med økt næringsgrunnlag for fastboende knyttet til økt fritidsbebyggelse og reiseliv som tillegg til primærnæring. -Med hensyn til føringer for arealbruken i Porsanger (unntatt reindrift) vurderes føringer for opprettholdelse av ...

Les mer
  1210 Treff

Hva skjer langs kysten vår? (Del 1: Fiske og oppdrett)

Som 15-åring begynte jeg på fiske, og jeg er fisker fortsatt. Jeg har vært med på både havfiske og kystfiske, så jeg har vel vært med på det meste innen fiskeri. I 1980 kjøpte jeg en sjark og dreiv da med garn og juksa, det jeg vil kalle for et kyst- og fjordfiske. Men på 90-tallet så fiskerne som fisket på oppdrettsfjorder at gytemønstret til kysttorsken/fjordtorsken forandret seg. I 2008 begynte jeg derfor å «forske» på dette. Jeg begynte i mitt nærområde. Vi måtte kunne dokumentere det vi skulle henvise til. Jeg bestemte meg derfor for å finne to fiskemottak å hente fangstoppgaver fra, et område hvor det var oppdrett, og et område hvor det ikke var oppdrett. Og det måtte være to mottak som bare fikk fisk fra sine nærområder. Valget falt derfor på Badderen i Kvænangen og Sørkjosen i nabo...

Les mer
  3194 Treff

Banebrytende avtale om oppdrett i British Columbia

I desember 2018 ble det signert en banebrytende avtale om utfasing av fiskeoppdrett i et område av British Columbia, mellom urfolk og myndighetene. Avtalen er interessant fordi dette er første gang en slik avtale anerkjenner urfolks jurisdiksjon over sjøområder i provinsen. Formålet er å beskytte tre laksestammer ved å fase ut oppdrett i migrasjonsrutene til laksen, noe som vil føre til at ti oppdrettsanlegg må avslutte sin virksomhet innen utgangen av 2022. Avtalen kom i stand som et resultat av langvarig konflikt mellom oppdrettsnæringa og flere urfolksgrupper, blant annet i form av okkupasjon av noen av anleggene. Les mer om avtalen og hendelsene i British Columbia i teksten under på engelsk, skrevet av Dorothee Schreiber, UiT – Norges Arktiske Universitet (prosjektene TriArc og IndGov). 

Les mer
  1762 Treff

Rekedøden

Liv Holmefjord nevner sameksistens i kystsonen i et debattinnlegg i Nordlys 08.11.18. Må bare si at vi fiskere ikke har merket noe til sameksistens fra verken oppdrettere eller folkevalgte, der er det kun enveiskjøring rett fram.  Holmefjord viser til at fiskerne rapporterer om nedgang i rekefangstene. Også her i Nord-Troms har rekebestanden gått dramatisk tilbake. Man må vel kunne si det er brukt betydelige mengder lusekjemikalier også her i Nord-Troms. Liv Holmefjord skriver: “Brønnbåter får søkelyset på seg etter ulovlig dumping. Fiskerne rapporterer om nedgang i rekefangstene”, sitat slutt. Har brønnbåtene dumpet ulovlig? Meg bekjent var det en brønnbåt som ble anmeldt, men saken ble henlagt. Regler for dumping av lusegift Dumping av lusegift må ha en avstand til gytefelt og rekef...

Les mer
  1712 Treff

Ta nødropene fra kysten på alvor

Fiskeriminister Harald T. Nesvik bagatelliserer kystfolkets bekymringer. Slik må man tolke svaret han ga til Karls Fisk og Skalldyr sin bekymringsmelding om nedgangen i reke- og kvitfiskbestandene ved hans fiskemottak i Nord-Troms, datert 25. desember 2018. Svaret fiskeriministeren gir er å bagatellisere virkningen lusekjemikalieutslippene fra oppdrettsnæringen har på kystfaunaen vår,og henvise til en statistikk som viser oppgang i reke-fangstene. Dette for å berolige Karls Fisk og Skalldyr, og oss andre beboere langs kysten. Noe jeg ikke tror Fiskeriminister Harald T. Nesvik med dette har oppnådd. RekebestandeneSitat fra Nesvik: «Kystnær fangst av reker har økt i Norge i årene 2013—2017(tall fra SSB / Norges Råfisklag).» Sitat slutt.1. Hva ligger i disse tallene, kystnær fangst? 2. Hvor e...

Les mer
  1588 Treff

Urfolk i Canada søker kontakt med samer i kampen mot lakseoppdrett

I forbindelse med seminaret «Samisk kulturgrunnlag og industriutvikling i Porsangerfjorden» som ble arrangert den 16. juni på Sjøsamisk kompetansesenter i samarbeid med UiT – Norges Arktiske Universitet, var påvirkning fra oppdrett på urfolks kultur i Canada et av mange tema. Denne bloggen er basert på presentasjonen som ble holdt av forsker Dorothee Schreiber på TriArc prosjektet ved Senter for samiske studier, som handlet om hvorfor og hvordan urfolk i Canada protesterer mot lakseoppdrett. Oppdrett av atlanterhavslaks er en stor næring i British Columbia, Canadas vestligste provins. Urfolkene på kysten sier at hvis villaksen forsvinner, forsvinner også grunnlaget for deres eksistens som urfolk. De har også tatt kontakt med samer i Norge som kjemper samme kamp som dem, for å nå fram i det...

Les mer
  5444 Treff

Laksefjord

Fjordene i Finnmark har vært grunnlag for noe av det rikeste fisket i norsk historie. Nå er ødeleggelsene i gang, og verre skal det bli.Finnmarks fem fjorder, Alta, Porsanger, Laksefjord, Tana og Alta har vært sikring av folks livsgrunnlag i tusen år. I løpet av de siste 20 årene har fiskeriene gått dramatisk tilbake. Overfiske og endring av økologien svekker fiskebestandene. Da russeren Juri Orlov tidlig på 1960-tallet satte ut Kamchatka-krabbe på Kola-kysten, varte det ikke lenge før krabben krabbet vestover og inn finnmarksfjordene. Dette endret faunaen og svekket f.eks. tang- og tareveksten. Finnmarksfjordene har vært befolket både av nordmenn, samer og kvener (finske innvandrere). I kampen for...

Les mer
  4751 Treff

Den blå åkeren del 3: Gyteadferd torsk/skrei – Sørøya

Jeg har tidligere delt fiskeres observasjoner av at torsk endrer gyteadferd i fjorder med oppdrett. Da brukte jeg Altafjorden som eksempel. Et annet eksempel som viser oppdrettsnæringa sin store påvirkning på de vandrende torskestammene sin adferd i forbindelse med gytevandringen, er området Galtenfjorden med Dønnesfjorden nordøst av Sørvær. Dette fjordområdet var tradisjonelt en svært viktig gytefjord for kysttorsk og skrei på lik linje med Breivikfjorden (lille Lofoten), som ligger syd–sydvest av Sørvær. Ei tid etter at den første perioden med fiskeoppdrett opphørte med FOS-konkursen (FOS: Fiskeoppdretternes Salgslag A/L), tok fisket seg opp igjen og var på et normalt nivå no...

Les mer
  4659 Treff

Pellets-sei i Altafjorden

Seien er på næringsvandring i fjordene fra først i mai til ut i desember/januar, når den er i en vekstfase, og berøres ikke på samme måte av lakseoppdrett med tap av gyteområder. Men vi har store kvalitetsutfordringer i perioder på grunn av mye laksefôr i seien. Dette synes spesielt å være et problem under høstfiske, og gjelder både farge, smak og unormal høy fettprosent i fisken og levra.I motsetning til torsken, liker seien oppdrettsfôret, og beiter rundt merdene. Fisken får høy fettprosent, noe som fører til spalting av fisken. Slik sei egner seg verken til saltfiskproduksjon eller henging tidlig på høsten. Tørket sei blir brun på skinnet og e...

Les mer
  7551 Treff

Norsk trøbbel i russiske laksemerder

Russerne påstår nå at infeksjon i laksemerder på Kola stammer fra Norge. Er fiskerimyndighetene parate til å ta konflikten? "Mulighetene innen marin sektor er gigantiske (...) Regjeringen skal bidra til å skape globale vinnere av havets ressurser". Statsministeren og fiskeriministeren slår sannelig på stortromma når de i Nordlys 3/10 forkynner det glade budskap om seksdoblig innen marin sektor fram mot 2050. Det er særlig innen lakseoppdrett at vi vil få denne veksten. Men veksten til nå har vært fulgt av diverse sykdommer, luseplage og rømming. Det står nå 400 millioner laks i norske merder. (Kilde: Havforskningsinstituttet).Kritikerne av norsk laksenæring er ikke blitt færre etter hvert som rapportene om problemene i næringa har strømmet på. Opp mot to millioner laks har årlig stukk...

Les mer
  3944 Treff

Status og utfordringer i fjordfiske

Status i dag og flere år bak i tid er at gytetorsken uteblir fra sine tradisjonelle gyteplasser inne på fjordene. Fra årtusenskiftet og frem til i dag er innsiget av torsk blitt stadig mindre. Sesongen som tidligere varte fra februar til mai er redusert til nesten ingen ting i dag. Utfordringa i næringa er å få gytetorsken til å søke tilbake til sine tradisjonelle gyteplasser igjen. Skjer ikke dette, er ”botn av sekken” borte. Når en ikke omsetter for minst 50 000 kr kommer det brev fra Fiskeridirektoratet med varsel om stryking fra fiskarmanntallet. Videre sier forskriftene at når en ikke lenger står oppført i fiskarmanntallet bortfaller ervervstillatelsen for båt (sletting av merkeregisteret). Da er du degradert til fritidsfisker og kan omsette 1200 kg sløyd torsk. For å kunne gjøre dett...

Les mer
  2730 Treff

Den blå åkeren del 2: Endret gyteatferd hos torsk – og større dødelighet hos yngel?

Som fisker er jeg opptatt av samspillet mellom oppdrett og villfisknæringen. I et tidligere innlegg på Meronbloggen nevnte jeg at dagens fjordfiske i Altafjorden er svært preget av store tap av fangstområder til fordel for oppdrettsnæringa, og at den aller minste fiskeflåten er fullstendig presset ut av fiske på grunn av mangel på lønnsomme fiskefelt til erstatning for de tapte områdene. Jeg viste også til at de vandrende torskestammene endrer adferd i oppdrettsområder. De gyter ikke mere på de fjordene det er oppdrettsvirksomhet, mens i fjorder som er uten fiskeoppdrett foregår gytinga som normalt. I dette innlegget skal jeg igjen komme inn på endret gyteadferd for torsk, og nå illustrere dette med kart. Vår påstand er at torsken på gytevandring registrerer at det er en altfor stor biomas...

Les mer
  4206 Treff

Kamp om kystarealene

Dersom oppdrettsnæringa får viljen sin, kan kystfiske være historie om kort tid. Må drastiske aksjoner til? 27. mai viste Nordnytt til nok en konflikt med lakseoppdrettsnæringa i søkelyset. En fritidsfisker fra Harstad, Rolf Solsvik, og en statsråd fra byen, Elisabeth Aspaker, ble intervjuet. Innslaget var et talende eksempel på motsetningene mellom næringa og kystfolket. Stadig minner stadsråden om økonomisk suksess; i 2013 eksporterte Norge for 42 mrd. kroner i laks og sjøørret og tallene peker mot himmelen.   Gjennombruddet for næringa kom på 1970-tallet. Mange så for seg gyldne tider, ikke minst i utsatte kyst- og fjordstrøk. Vi fikk lokale oppdrettsbaroner som forstod å vise fram velstanden. Med utgivelsen av Norges fiskeri- og kysthistorie i fjor fikk vi i bind V Norsk havbruksn...

Les mer
  3082 Treff

Den blå åkeren?!

Dette innlegget er ment som en betraktning over temaet fiske sett fra en fjordfiskers øyne. Min karriere som fisker begynte sommeren 1978, og jeg har vært mer eller mindre kontinuerlig i yrket siden da. Har både erfaring fra trål/frysetrål, not, snurrevad og tradisjonelt kyst- og fjordfiske med passive redskaper på båt under 15 m. Vi skal ikke stikke under stolen at utøvelse av yrkesfiske påvirker både fiskebestander og ellers det marine miljø i våre kyst- og havområder. Spesielt gjelder det den store kystflåten og havfiskeflåten som fisker med aktive redskaper. Derfor er innføringa av fjordlinjene som et vern av lokale stedegne bestander mot for hård beskatning fra den delen av kystflåten som driver med aktive redskaper kjærkommet. Dette vernet vil også styrke rekrutteringa til de vandren...

Les mer
  4776 Treff