Meronbloggen

Blogg for deling av korte innlegg fra eller om sjøsamiske områder og andre kyst- og fjordstrøk, eller av interesse for slike områder. (Ca. 500-800 ord pluss/minus). Hvis man ønsker å bidra: Ta gjerrne kontakt pr. e-post: poasta@mearrasiida.no. Alle innlegg må ha bilde.

Småmåsen

Av Arnold Jensen Hvem er jeg? Jeg er en pensjonert fisker som er oppvokst 40 meter fra flomålet. Lekeplassen min var fra flomålet og ned, så derfor er jeg nok den jeg er i dag. Jeg har vært på fiske med de største båtene i havfiskeflåten (som var på den tiden) til de minste båtene i kystflåten. I dag er min båt 530 m. Når jeg da bruker den enkle overskriften småmåsen så er det for at i mine guttedager hjemme så var det bare snakk om stormåsen og småmåsen.   Hvorfor flytter så måsen inn til byer og tettsteder? Det er hovedsakelig småmåsen som flytter. Småmåsen gjør det samme som vi mennesker gjør, når matbutikkene blir nedlagt i utkantene så flyttet vi mennesker til tettstedet. Vi flytter etter maten. Måsen har ikke flyttet til Stussnesfjellet for den gode utsikten over Skjervøy. ...

Les mer
  550 Treff

Birgehit hávddačivggaid sulluin

Foto: Jon Egil Nilsen

Solveig Joks, Sámi allaskuvla “Goaskin lea gazzaloddi. Dat váldá dávjá hávddačivggaid. Ovdalašáiggi lávejedje mearrasámit heahppášit goaskima go vuohkádalai čuolastit hávddačivggaid. Sii čurvejedje: "Vuoi, heahpan! Ale boalddaš gaccaidat!” “Nu galgabehtet dii čurvet,” neavvui muhtun boares áhkku, go goaskin háhpohaddá hávddačivggaid“ (Anders Larsen 2014: 187). Goaskin váldá hávddačivggaid čálii Anders Larsen, gii lei riegádan 1870 Luovttas, Návuonas. Dalle ledje goansttat dasa mo baldit goaskima. Odne olbmot Porsáŋggus maiddái ságastallet mo gavdnjet goaskima birgehan dihtii hávddaid mat dál leat jávkagoahtán. “Fuglan Veit” dutkanprošeakta doalai bargobáji Rávttošnjárggas miessemánus. Dán dutkanprošeavtta ulbmil lea earret eará oažžut dieđuid, máhtuid ja fuomášumiid mearralottiid birra. Me...

Les mer
  433 Treff

Sjøfugl-tradisjoner i Laksefjord

Foto: Jan Hilmar Øien

Mearrasiida deltar som lokal samarbeidspartner i forsknings- og utviklingsprosjektet FUGLAN VEIT, ved UiT Norges arktiske universitet.i Tromsø. Prosjektet har som mål å skape ny kunnskap og oppmerksomhet om sjøfugl som del av kystkulturen, inkludert sjøssamisk kultur. Fokuset er på sjøfugler som søker beskyttelse hos mennesker i hekketiden, og hvordan samarbeid mellom lokal kunnskap og forskning kan bidra til å forbedre hekkesituasjonen for truede sjøfugler. FUGLAN VEIT har fokus på ærfugl, éa, og på krykkja.  I mai i år arrangerte Mearrasiida i samarbeid med prosjektleder Bente Sundsvold et seminar med fortellerverksted på Stabbursnes Naturhus og Museum. I utstilling og fortellerverksted ble det gjort bruk av intervju på 1970-tallet (Sjøfuglprosjektet), som er arkivert på T...

Les mer
  472 Treff

Vi bygger hus!

Ærfuglhus på Billásuolu våren 2021.

Sammen med Billefjord sjøsamiske oppvekstsenter har vi høsten 2021 startet et spennende prosjekt sammen, nemlig å bygge hus til ea. Sjøfuglbestanden er i alarmerende nedgang langs kysten, og hva kan vi som mennesker gjøre for å tilrettelegge litt bedre for fuglene? Vi forer småfugler med solsikkefrø og meiseboller, vi lager fuglehus og vi bygger måse og tjeldkasser. Men hva gjør vi for den som har hatt mest nedgang i fjorden vår, nemlig ea? Kan man ikke bygge hus til de også? Bakgrunnen for at vi sammen med Billefjord sjøsamiske oppvekstsenter bygger hus til ea er at vi er med i et prosjekt som heter FUGLAN VEIT. Prosjektet har som mål å skape ny kunnskap og oppmerksomhet om sjøfugl som en del av kystkulturen. Vi som er med i prosjektet ser behov for nye allianser i forvaltning og omsorg a...

Les mer
  1237 Treff

Hvis ea forsvinner – hva mister vi da?

Svanhild Andersen, Mearrasiida  Ærfuglen – eller ea som den gjerne også kalles – er en kjent og kjær sjøfugl. (Samisk bevnelse: hávda). I omtaler av den i media og ellers nevnes ofte at folk er glad i denne fuglen. Den har og er fortsatt til stor nytte for mange i kyst- og fjordområder, men det er noe mer enn det. Man liker å høre lyden av den, og man liker å ha den i nærheten. Ja, lyden er for mange et av de viktigste vårtegnene. I en avisartikkel fra 2018 beskrives både lyd, nytte og følelser slik: «Den rolege, rumlande lyden desse fuglane lagar er eit sikkert vårteikn mange kvart år ventar på å høyre. Når fuglen var ferdig med reiret for sesongen blei duna samla saman, reinsa og brukt til fyll i dyner og puter. Ærfuglen er kanskje den mest kjære fuglearten i kyst-Noreg og...

Les mer
  2049 Treff

Báikenamat mat čujuhit mearralottiide  Stedsnavn knyttet til sjøfugler

Foto: Steinar Nilsen

Steinar Nilsen skriver om stedsnavn på holmer og skjær i Porsangerfjorden som forteller om fugler. Innlegget er på samisk, med norsk sammendrag til slutt. Det er skrevet i forbindelse med et forskningsprosjekt om sanking i kystsamiske områder.   Steinar Nilsen, Mearrasiida   Čuonjelásis, Gáirolássát, Loddelásis, Borggitlásis, Borggitbákti, Čielkásuolu, Báiskegohppi, Goalseskoarru, Čearretmielli, Skárfalásis. Porsáŋgguvuona sulluin ja lássáin leat ollu báikenamat mat čujuhit mearralottiide. Báikenamat eai čilge dušše makkárat eatnamat leat (topografiija), muhto sáhttet čujuhit máŋggalágan fáktoriidda olbmuid birrasis, maid vuođul báikenamat leat biddjojuvvon. Go nu geahččá namaid sisdoalu (semantihka), de boahtá ovdan ollu árbevirolaš diehtu. Go namaid analysere, de sáht...

Les mer
  1261 Treff

«Gopakk, gopakk». Om rypelyder og språk

Foto: Jon Egil Nilsen

Svanhild Andersen, Mearrasiida   For flere år siden stilte jeg et spørsmål om ryper på Facebook: «Nå (om våren) hører man ofte ryper som ... Hva heter det når ryper lager lyd?» Jeg fikk mange svar, fra forskjellige steder: Tana: Skeaikit på samisk. I samisk-norsk ordbok er det oversatt til skogre.  Kokelv: Rypa skratter. Smørfjord: Hannrypa (steggen) skratter og hoa kakler. Rypa har forskjellige lyder alt etter situasjonen. Når den blir redd og letter, da kan den si bauka bauka bauka. Om fjellrypa sier vi at den raper. Straumfjord: Rypa kakla. Men har også hørt gamle pasjonerte rypejegere herfra sier at noen ganger gorgler de. Men det er avhengig av været. Spesielt i skodda da "gorgler" de. Har også hørt ordet skvatre, som også ble brukt om andre fugler, og om barn. Sva...

Les mer
  3704 Treff

Sullot fállet midjiide valljodagaid - holmene tilbyr oss goder

Solveig Joks; Sámi allaskuvla    Mii leat Stuorrajátká sullos, mun, Steinar Nilsen, Lásse-Piera-Siivvara Hartvig ja su nieida, Iŋgá Elisa Påve Idivuoma. Stuorra Játká iežas čábbodagain váldá min bures vuostá. Lea geassemánu vuosttas beaivi, giđđa áibmu ja ii oktage muohtadielku oidno šat. Mii leat vuolgán moniid čoaggit, ja boahtit gáddái Fálástagas. Hartvig Birkely árvala ahte sátni vuolgá vearbbas “fállat”. Ii livččii nu imaš jus dan dahká, go doppe leat valljodagat maid olbmot leat viežžan áiggiid čađa. Sáhtášii govahallat ahte sullo fállá olbmuide iežas valljodagaid. Sullot Porsáŋgguvuonas leat don doloža rájes leamaš dehálaš birgenguovllut mearrasápmelaččaide. Doppe leat leamaš fuođđarat, nugo suoidni, debbot, dakŋasat, jeahkálat, monit ja uvjjat (Birkely 2011). Su...

Les mer
  1577 Treff

Eggeturer på 1950-tallet

17. mai var en obligatorisk eggeturdag. Det var bestemt tidlig på våren at da skulle vi ro med 17. mai-flagget i forstavnen. Tidligere år hadde vi alltid hatt flagget i akterstavnen, men i år skulle flagget festes i forstavnen, for akterut skulle det henge en Kjapp påhengsmotor. Vi var en fast guttegjeng på tre-fire i cirka samme alder som etter hvert hadde bedrevet dette i noen år, først med fedrene våre, og nå etter hvert bare vi guttan. Nå var vi ganske godt kjent i Porsangerfjords flotte skjærgård.Vi som «rodde» i lag måtte være ganske betrodd, siden vi fikk låne en så dyrebar gjenstand som en spissbåt var, og i år skulle vi også få låne en ny innkjøpt påhengsmotor. Det var veldig spesielt, for det var bare noen få som hadde et slikt teknisk vidunder i Porsanger. Det var en Kjapp 2,5 h...

Les mer
  3451 Treff

Tjelden, for meg, vårens fineste symbol

En grytidlig morgen på Jonsnes. Klokka har just passert 5 om morgenen, solen er allerede høyt på himmelen og de siste sneflekkene på jorda rundt huset tiner så man kan se at de blir mindre og mindre for hver kaffeslurk jeg tar. Men nå er det tjelden som har mitt fokus. Kalenderen viser bare 29. april. Tjelden kom hit til Jonsnesfjæra den 27. mars. De har nå hatt en måned på å spise seg opp etter den lange turen fra overvintringstedet.  Den lange flyturen har sikkert har tatt på. Det hadde vært interessant å vite hvor just Jonsnes-tjelden har overvintret. Tyskland, Holland eller syd i Norge noensteds? Men nå er de i full gang med å forberede egglegging. Kassene på stolpene i fjæra har vært hyppig besøkt i de siste dagene av yndlingsfuglene mine. Nå ser det ut til at de er i ferd med st...

Les mer
  1212 Treff

Tanker etter ti dager i dunværet vest i havet

I ti dager har jeg vært langt ute i havet, i det gamle fiskeværet. Jeg ble vervet som fuglevokter og har passet på ærfuglene sammen med en annen vokter. Vi bodde på et nedlagt fiskebruk og ordnet mat, brensel og vannbæring selv. På dagene hadde vi vandringer der vi besøkte ærfuglene. Vi småsnakket med dem for at de skulle venne seg til lydene av oss som kom, samtidig viste vi predatorene (svartbak o.a.) at vi var der og vernet ea.  Det har vært 39 fugler på reir og mesteparten i e-hus, to har forlatt reiret med unger. Det var et fantastisk fugleliv med mange arter der ute, i tillegg en spesiell flora som vokste i den guanorike jorden. Jeg har fått tid til å tenke på det samspillet som også vi er en del av i naturen. Ea velger å lite på oss et par måneder for beskyttelse, og vi får dun...

Les mer
  1776 Treff

Trist

Foto: Hartvig Johansen

Jeg kunne ha tilføyd som f…, men da hadde det vært Ari Behn sin tittel. Derfor bare: TRIST.  Jeg blir så trist til sinns når det er blikk stille på fjorden. Nå har det vært DAU stilla i mange daga – og da kommer elendigheta til syne. På alle de kvadrat-kilometerne av fjorden som jeg kan se fra mitt stuevindu er det ikke et vak å se, ikke noe som kan antyde et dette er en fjord som i sin tid var et rikholdig spiskammer for alle oss som bodde langs fjorden. På denne tiden var det sjøørreten og sjørøya som vi kunne meske oss med, så kom laksen og på slutten av juni var det tid for småsei og stabbsei, og litt senere kom også storseien. Hvorfor skal jeg egentlig rippe opp i det … Måtte tørke noen tårer som dryppet ned i tastaturet. Nå flyr det en og annen måke forbi, men det er ingent...

Les mer
  2099 Treff

Ærfugl-tradisjoner i Porsanger

Ea og ekallen er vel den nordnorske kystens favorittfugler, godt kjent og hjerte-nær hos alle kystens beboere. Man blir nesten mør i hjerterota når man om våren ser ærfuglene på fjorden. I slutten av april er ea feitest, for ho forbereder seg til egglegging og flere ukers ruging, uten mat. Derfor var det viktig at ho fikk matfred før ho går på reiret for å ruge. Ekallen holder et årvåkent blikk med omgivelsene og eventuelle fiender som for eksempel ørn, så ea skal få spise i fred for å fylle opp fettlagrene før ruginga tar til. I Porsanger var ea og ekallen fugler som vekket gode følelser hos folk flest. Det lå vår i lufta når ærfugl-flokkan begynte å komme inn i indre deler av fjorden. Og da fikk man snart var en kjærkommen avveksling til kobbekjøttet som nå var begynt å harskne i saltlak...

Les mer
  2790 Treff

Sesongmat i Porsanger

I Porsanger var vi velsignet med mye god mat fra naturens gavmilde spiskammer. Alt dette var tilgjengelig for de fleste, uten særlig mye anstrengelser. Mye av denne gode maten var sesongmat, og til forskjellige tider av året. Men selvfølgelig var det vår og sommer som naturen var rausest, da var det tendenser til overflod i perioder. Og det var om våren man var veldig sugen på fersk og god mat, etter en vinter med harsk eller saltet lammekjøtt, skavvelfrossen torsk med kobbespekk, sunt ja, men du verden så lei man var blitt dette etter måneder med den samme maten. Nå savnet man fersk «snadder»-kjøtt. Ut i mars begynte kobbejakta, og da vanket det fersk kraftig kobbekjøtt. Men kobbekjøttet kunne til tider skape magetrøbbel, hvilket medførte at man måtte parkere pisshestan ferdig ved ytterdø...

Les mer
  3691 Treff