Meronbloggen

Blogg for deling av korte innlegg fra eller om sjøsamiske områder og andre kyst- og fjordstrøk, eller av interesse for slike områder. (Ca. 500-800 ord pluss/minus). Hvis man ønsker å bidra: Ta gjerrne kontakt pr. e-post: poasta@mearrasiida.no. Alle innlegg må ha bilde.

Sanking, forvaltning og verdier

Svanhild Andersen, Mearrasiida  Et forskningsprosjekt om sanking der Mearrasiida er en av de lokale samarbeidspartnerne, er i ferd med å avsluttes. Hovedmålet med prosjektet er å synliggjøre kunnskaper om sanking av multer og egg i kystsamiske områder. I intervju om sanking med sikte på å få innsikt i lokalbefolkningas kunnskap, kommer også verdier knyttet til denne form for høsting av naturens goder tydelig fram.   Det finnes mange definisjoner av verdier. I dagligspråk forstås verdi gjerne som økonomisk verdi, i form for eksempel prisen på en vare. I faglitteratur der verdi-begrepet nevnes, skiller man gjerne mellom konkrete verdier, som i denne sammenheng ville være multebæra og eggene, og prinsipper eller holdninger som handler om det som er viktig og betydningsfull...

Les mer
  1012 Treff

Hvordan kan epidemier forklares ifølge samisk tradisjon?

Steinar Nilsen, Mearrasiida  Ondartet epidemi kan på samisk omtales som rohttu eller rohttudávda, et ord som har sammenheng med Rohttu, som ifølge flere hundre år gamle kilder skal ha vært et slags sykdomsvesen eller et dødsvesen som forårsaket ondartet sykdom. Fra Varanger fortelles at det i 1880 til en gård kom en flaggermus (girdisáhpán) som hunden drepte. Folk stod i den tro at rohttu (pesten) var kommet til gården, og derfor elsket de hunden som hadde stoppet udyret. (Fra Qvigstad: Lappiske eventyr og sagn I. 1927). I lys av denne fortellingen er det litt av et sammentreff at forskere tror at epidemien nå i 2020 kan ha kommet fra flaggermus! Folk kjente ikke til virus før, men de brukte all sin kunnskap, forståelse og tilpasningsevne for å overleve i krevende situasjone...

Les mer
  7866 Treff

Báikenamat mat čujuhit mearralottiide  Stedsnavn knyttet til sjøfugler

Foto: Steinar Nilsen

Steinar Nilsen skriver om stedsnavn på holmer og skjær i Porsangerfjorden som forteller om fugler. Innlegget er på samisk, med norsk sammendrag til slutt. Det er skrevet i forbindelse med et forskningsprosjekt om sanking i kystsamiske områder.   Steinar Nilsen, Mearrasiida   Čuonjelásis, Gáirolássát, Loddelásis, Borggitlásis, Borggitbákti, Čielkásuolu, Báiskegohppi, Goalseskoarru, Čearretmielli, Skárfalásis. Porsáŋgguvuona sulluin ja lássáin leat ollu báikenamat mat čujuhit mearralottiide. Báikenamat eai čilge dušše makkárat eatnamat leat (topografiija), muhto sáhttet čujuhit máŋggalágan fáktoriidda olbmuid birrasis, maid vuođul báikenamat leat biddjojuvvon. Go nu geahččá namaid sisdoalu (semantihka), de boahtá ovdan ollu árbevirolaš diehtu. Go namaid analysere, de sáht...

Les mer
  1261 Treff

«Gopakk, gopakk». Om rypelyder og språk

Foto: Jon Egil Nilsen

Svanhild Andersen, Mearrasiida   For flere år siden stilte jeg et spørsmål om ryper på Facebook: «Nå (om våren) hører man ofte ryper som ... Hva heter det når ryper lager lyd?» Jeg fikk mange svar, fra forskjellige steder: Tana: Skeaikit på samisk. I samisk-norsk ordbok er det oversatt til skogre.  Kokelv: Rypa skratter. Smørfjord: Hannrypa (steggen) skratter og hoa kakler. Rypa har forskjellige lyder alt etter situasjonen. Når den blir redd og letter, da kan den si bauka bauka bauka. Om fjellrypa sier vi at den raper. Straumfjord: Rypa kakla. Men har også hørt gamle pasjonerte rypejegere herfra sier at noen ganger gorgler de. Men det er avhengig av været. Spesielt i skodda da "gorgler" de. Har også hørt ordet skvatre, som også ble brukt om andre fugler, og om barn. Sva...

Les mer
  3704 Treff

Sullot fállet midjiide valljodagaid - holmene tilbyr oss goder

Solveig Joks; Sámi allaskuvla    Mii leat Stuorrajátká sullos, mun, Steinar Nilsen, Lásse-Piera-Siivvara Hartvig ja su nieida, Iŋgá Elisa Påve Idivuoma. Stuorra Játká iežas čábbodagain váldá min bures vuostá. Lea geassemánu vuosttas beaivi, giđđa áibmu ja ii oktage muohtadielku oidno šat. Mii leat vuolgán moniid čoaggit, ja boahtit gáddái Fálástagas. Hartvig Birkely árvala ahte sátni vuolgá vearbbas “fállat”. Ii livččii nu imaš jus dan dahká, go doppe leat valljodagat maid olbmot leat viežžan áiggiid čađa. Sáhtášii govahallat ahte sullo fállá olbmuide iežas valljodagaid. Sullot Porsáŋgguvuonas leat don doloža rájes leamaš dehálaš birgenguovllut mearrasápmelaččaide. Doppe leat leamaš fuođđarat, nugo suoidni, debbot, dakŋasat, jeahkálat, monit ja uvjjat (Birkely 2011). Su...

Les mer
  1577 Treff

Lubmengiella - multeplukkespråk

Foto: Jon Egil Nilsen

Steinar Nilsen, Mearrasiida    (Norsk oversetting etter samisk tekst)  Maid sáhttá sátni láddadit muitalit olbmo oktavuođaid birra eatnamii ja šattuide? Gelddolaš sánit mat gullet luopmániidda leat čurrá, láttat ja jámešbánit. Dás áiggun geahččat muhtin sániid mat adnojit lubmema oktavuođas. Sánit gullet spesifihkka ealáhusvuohkái ja giella lea diehtobáŋku ja maiddái gaskaoapmi mainna fievrridit dieđu buolvvas bulvii. Sámegiella leage hui sátnerikkis sániide mat gullet min ekologalaš birrasii ja eallinvuohkái. Okta sámegiel sátni sáhttá sisttisdoallat máŋggalágan dieđuid. Eará gielaid sánit eai álo vástit sámegiel sániide. Go jorgala nuppi gillii, ferte dávjá čilget mearkkašumi, go váilot sánit mat vástidit nuppi gillii. Makkár dieđut gávdnojit sániin? Dihto ealáhu...

Les mer
  594 Treff

«Elvemel» – ja sámegiel sánit

Dálgo lea sámi giellavahkku, de háliidan loktet ovdan sámegiela riggodaga.  Dat mii dárogielas lea okta sátni, dasa leat sámegillii máŋga sáni. Dárogiel 'elvemel' sáhttá leat sihke dearbmi, mielli ja luohkká. Lea sturrodat mii earuha dieid sániid. Son gii lea fuomášuhttán mu dien lea Aage Solbakk, guhte lea lokten ovdan sámi giellariggodaga. Son leage máŋgalot jagi čuvgehan deatnogátteássiid árbevirolaš máhtuid ja dieđuid mat erenoamážit gusket detnui, lussii ja luossabivdui. Govva: Ellisif R. Wessel

  710 Treff

Skjell som leker og handelsvare

Jeg ble etter hvert kjent med nabojenta som bodde et stykke vei fra oss. Faren hennes hadde en stor dunge med «hesteskjell». Han hadde nok «ploga» dem for å bruke muskelen til å egne lina med, men han hadde ikke bruk for selve skjellet, så vi kunne forsyne oss av den dungen som var der ved gjerdet. Men her var det jo bare en sort, så vi måtte nok ty til fjæra for å få en komplett buskap til fjøset vårt som vi hadde anlagt på en tørr plass like ved fiskehjellen. Hun bodde et stykke fra fjæra så det var høveligere hjemme hos meg, for vi bodde helt nede ved sjøen. Fjæra hadde jeg etter hvert gjort meg godt kjent med, og visste hvor jeg kunne finne de andre skjellene. De aller fleste hadde navn, men det var et skjell jeg lenge lurte på – hvorfor den het rein – nå i ettertid har jeg s...

Les mer
  1611 Treff

Muorja

I gamle daga når gammelkua skulle slaktes Gammelonkel Nils forteller historien om da han som ung gutt skulle være med å slakte gammelkua på Jonsnes. Nils var født på 1890-tallet, så dette måtte være rundt århundreskiftet.Så en ettermiddag på senhøsten ble Gammel-Muorja leid ut av fjøset til slakteplassen på nordsiden av stabburet der de pleide å slakte lam og sau. Der var det le for synnavinden, som kunne være både sur og kald så sent på høsten. Det å slakte ei ku i gamle daga var en lang dags jobb, og enkelte ganger gikk det flere dager avhengig av hvor mange personer som deltok. Det ble gjort endel forberedelser før slaktinga. Muorja ble behørig tjoret fast, og alt ble klargjort til å tappe blod. Det var skrapt sammen en bøtte med snø som skulle blandes med blodet. En liten soplim var la...

Les mer
  2329 Treff

Yrket som forsvant. (Eller som sveiseapparatet og vinkelkutteren stjal)

Enda i etterkrigsårene var smeden en uunnværlig kar i enhver bygd i Norge, og kanskje særlig i Nord-Norge hvor alt var rasert.Jeg gjorde en telling og kom til at det var flere enn 20 personer som utøvde smed-yrket i større eller mindre grad på 1950- og langt opp i 60-tallet og det bare fra Lakselv bru og ut til Seljenes. I Smørfjord står enda smia til Albert Strømstad, i Igeldas står smia til Johan Andersen og Helmer Anton Birkely. Avstanden mellom disse to smiene er ca. 1 km. Felles for de tre er at de er ca. 2 x 3 m. og at de står for fall og at er ribbet for det meste. I Helmer Anton Birkely sin smie er det noe utstyr, så som esse (álvi), ambolt, endel maler til samekniver og noen tenger. På bildet øverst: Albert Strømstad sin smie. (Klikk på bildet for å se det i større format) I ...

Les mer
  3288 Treff

Fanasdahkkit beavžžabealde – båtbyggere på østsida av  Porsanger

Fortalt til Hans O. Hansen og Ove Stødle, og nedtegnet av Hans O. Hansen. (Norsk tekst under).  Alf Klemetsen, Stivvranjárggas, muitalusa mieldeAlf Klemetsen muitalii iežas áhči Jon Klemetsen birra, gii lei fanasdahkki, ja mohtorfanas “Kvikk” historjjá. -“Kvikk” lei gárbbis dahkkojuvvon mohtorfatnasatnui, fanasdahkkis Jon Klemetsen, Stivrrannjárggas siskkábeal Keaissa. Fanas lei dahkkojuvvon lihttát go dábálaš gárbbis. -Fatnasa namma lei “Kvikk” F2-KS,  21 juolggi, ja 4,5 heastta Sabb -Fiellut badjelaš tumábeale/sulli 14 mm -Fiellut ja muđui muorraávdnasat oston Mathisen Sag, Álttás -Lei maid “spealla” bidjan, mas leai boagánfápmu mohtorveagas Jon Klemetsen barggai maiddái nugo heivehit mohtoraid, sihke Porsáŋggus ja Máhkarávjjus. Álfa diehtá ahte guhkidii maid šárkkaid, muitá nu...

Les mer
  1801 Treff

Båtkultur på strekningen Viekkir-Kjæs

I forbindelse med Samisk språkuke inviterte Samisk språk- og kultursenter i Lakselv båtbygger Hans O. Hansen til å snakke om båt-terminologi. Arrangementet som fant sted på Mearrasiida 23. oktober var godt besøkt, og hadde til og med besøk helt fra østersida av Porsangerfjorden. Fra den sida kunne Sverre Josefsen fortelle: 

Reineier Nilut Piera med sommerbeite i Børselvområdet, fortalte at de bygde båt i Karasjok hver vinter. Det var båt gjort for sjø. Båten ble frakta med vårflyttingen over vidda. Så fiska reindriftsfolket, og de solgte fisken til pomorskutene som lå ved Vassá (Reinøya). Så solgte de båten lokalt, før de reiste tilbake på høsten. Og neste vinter bygde de en ny båt som de tok ned til fjorden, fisket og solgte båten før høstflytting.

Les mer
  1449 Treff

Ærfugl-tradisjoner i Porsanger

Ea og ekallen er vel den nordnorske kystens favorittfugler, godt kjent og hjerte-nær hos alle kystens beboere. Man blir nesten mør i hjerterota når man om våren ser ærfuglene på fjorden. I slutten av april er ea feitest, for ho forbereder seg til egglegging og flere ukers ruging, uten mat. Derfor var det viktig at ho fikk matfred før ho går på reiret for å ruge. Ekallen holder et årvåkent blikk med omgivelsene og eventuelle fiender som for eksempel ørn, så ea skal få spise i fred for å fylle opp fettlagrene før ruginga tar til. I Porsanger var ea og ekallen fugler som vekket gode følelser hos folk flest. Det lå vår i lufta når ærfugl-flokkan begynte å komme inn i indre deler av fjorden. Og da fikk man snart var en kjærkommen avveksling til kobbekjøttet som nå var begynt å harskne i saltlak...

Les mer
  2790 Treff

Samisk båt-terminologi og kvinnelige seilere

Hvor kan man finne samiske spesialord som har med seiling å gjøre, og fins det egentlig noe særlig om dette? Det er spørsmål som mange sikkert lurer på. Mye kunnskap er knyttet til båten, som levende tradisjon. Man har for eksempel med seg en mengde oppsamlet kunnskap om vær, vind og sjø når man er i båten. Sjøsamisk kompetansesenter vil med et båt-terminologiprosjekt bidra til at kunnskapen holdes levende, ved å samle kunnskap som ligger i ord og uttrykk. 

Dagens levende kunnskap er mye knyttet til motorbåter. Vi ønsker imidlertid også å dokumentere gammel seilingskunnskap, blant annet fordi det sjøsamiske ordforrådet historisk hørte til et miljø der seiling var sentralt. 

Les mer
  10141 Treff