Meronbloggen

Blogg for deling av kunnskap, meninger og fortellinger fra eller om sjøsamiske områder, eller av interesse i sjøsamiske og andre kyst- og fjordområder. Ta kontakt med Mearrasiida dersom du ønsker å bidra (poasta@mearrasapmi.no).
Steinar Nilsen

Hvordan kan epidemier forklares ifølge samisk tradisjon?

Ondartet epidemi kan på samisk omtales som rohttu eller rohttudávda, et ord som har sammenheng med Rohttu, som ifølge flere hundre år gamle kilder skal ha vært et slags sykdomsvesen eller et dødsvesen som forårsaket ondartet sykdom. Fra Varanger fortelles at det i 1880 til en gård kom en flaggermus (girdisáhpán) som hunden drepte. Folk stod i den tro at rohttu (pesten) var kommet til gården, og derfor elsket de hunden som hadde stoppet udyret. (Fra Qvigstad: Lappiske eventyr og sagn I. 1927).I lys av denne fortellingen er det litt av et sammentreff at forskere tror at epidemien nå i 2020 kan ha kommet fra flaggermus! Folk kjente ikke til virus før, men de brukte all sin kunnskap, forståelse og tilpasningsevne for å overleve i krevende situasjoner. I dag kan folk få nyttig innsikt via ...
Fortsett lesing
Nyeste kommentarer i dette innlegget
Besøkende — Jon Egil Nilsen
Dem var virkelig inne på noe i gamle dager når de sa at smittsomme sykdommer var usynlige vesener. Det var vel først ved kraftig f... Read More
tirsdag 21. april 2020 18:28
Besøkende — Steinar Nilsen
Godt poeng om det "usynlige", som likevel kan være virkelig. Noen sykdommer spres med bakterier, som er litt større og høyst leven... Read More
tirsdag 21. april 2020 18:59
Besøkende — Mikkel Nils Sara
Apropos om ikke å opptre som gjest, dvs. ikke å håndhilse, er jo noe som er anbefalt nå.
søndag 10. mai 2020 12:39
  2663 treff
  4 kommentarer
Mearrasiida

Båtkultur på strekningen Viekkir-Kjæs

I forbindelse med Samisk språkuke inviterte Samisk språk- og kultursenter i Lakselv båtbygger Hans O. Hansen til å snakke om båt-terminologi. Arrangementet som fant sted på Mearrasiida 23. oktober var godt besøkt, og hadde til og med besøk helt fra østersida av Porsangerfjorden. Fra den sida kunne Sverre Josefsen fortelle: 

Reineier Nilut Piera med sommerbeite i Børselvområdet, fortalte at de bygde båt i Karasjok hver vinter. Det var båt gjort for sjø. Båten ble frakta med vårflyttingen over vidda. Så fiska reindriftsfolket, og de solgte fisken til pomorskutene som lå ved Vassá (Reinøya). Så solgte de båten lokalt, før de reiste tilbake på høsten. Og neste vinter bygde de en ny båt som de tok ned til fjorden, fisket og solgte båten før høstflytting.

Fortsett lesing
  302 treff
  0 kommentarer
Solveig Joks

Sullot fállet midjiide valljodagaid - holmene tilbyr oss goder

Mii leat Stuorrajátká sullos, mun, Steinar Nilsen, Lásse-Piera-Siivvara Hartvig ja su nieida, Iŋgá Elisa Påve Idivuoma. Stuorra Játká iežas čábbodagain váldá min bures vuostá. Lea geassemánu vuosttas beaivi, giđđa áibmu ja ii oktage muohtadielku oidno šat. Mii leat vuolgán moniid čoaggit, ja boahtit gáddái Fálástagas. Hartvig Birkely árvala ahte sátni vuolgá vearbbas “fállat”. Ii livččii nu imaš jus dan dahká, go doppe leat valljodagat maid olbmot leat viežžan áiggiid čađa. Sáhtášii govahallat ahte sullo fállá olbmuide iežas valljodagaid. Sullot Porsáŋgguvuonas leat don doloža rájes leamaš dehálaš birgenguovllut mearrasápmelaččaide. Doppe leat leamaš fuođđarat, nugo suoidni, debbot, dakŋasat, jeahkálat, monit ja uvjjat (Birkely 2011). Sulluin leat maid ovddeš áigge lodden, čoaggán moniid, ...
Fortsett lesing
  371 treff
  0 kommentarer
Hartvig Johansen

Yrket som forsvant. (Eller som sveiseapparatet og vinkelkutteren stjal)

Enda i etterkrigsårene var smeden en uunnværlig kar i enhver bygd i Norge, og kanskje særlig i Nord-Norge hvor alt var rasert.Jeg gjorde en telling og kom til at det var flere enn 20 personer som utøvde smed-yrket i større eller mindre grad på 1950- og langt opp i 60-tallet og det bare fra Lakselv bru og ut til Seljenes. I Smørfjord står enda smia til Albert Strømstad, i Igeldas står smia til Johan Andersen og Helmer Anton Birkely. Avstanden mellom disse to smiene er ca. 1 km. Felles for de tre er at de er ca. 2 x 3 m. og at de står for fall og at er ribbet for det meste. I Helmer Anton Birkely sin smie er det noe utstyr, så som esse (álvi), ambolt, endel maler til samekniver og noen tenger. På bildet øverst: Albert Strømstad sin smie. (Klikk på bildet for å se det i større format)I K...
Fortsett lesing
  798 treff
  0 kommentarer
Hartvig Johansen

Muorja

I gamle daga når gammelkua skulle slaktesGammelonkel Nils forteller historien om da han som ung gutt skulle være med å slakte gammelkua på Jonsnes. Nils var født på 1890-tallet, så dette måtte være rundt århundreskiftet.Så en ettermiddag på senhøsten ble Gammel-Muorja leid ut av fjøset til slakteplassen på nordsiden av stabburet der de pleide å slakte lam og sau. Der var det le for synnavinden, som kunne være både sur og kald så sent på høsten. Det å slakte ei ku i gamle daga var en lang dags jobb, og enkelte ganger gikk det flere dager avhengig av hvor mange personer som deltok.Det ble gjort endel forberedelser før slaktinga. Muorja ble behørig tjoret fast, og alt ble klargjort til å tappe blod. Det var skrapt sammen en bøtte med snø som skulle blandes med blodet. En liten soplim var lage...
Fortsett lesing
  819 treff
  0 kommentarer
Hartvig Johansen

Ærfugl-tradisjoner i Porsanger

Ea og ekallen er vel den nordnorske kystens favorittfugler, godt kjent og hjerte-nær hos alle kystens beboere. Man blir nesten mør i hjerterota når man om våren ser ærfuglene på fjorden.I slutten av april er ea feitest, for ho forbereder seg til egglegging og flere ukers ruging, uten mat. Derfor var det viktig at ho fikk matfred før ho går på reiret for å ruge. Ekallen holder et årvåkent blikk med omgivelsene og eventuelle fiender som for eksempel ørn, så ea skal få spise i fred for å fylle opp fettlagrene før ruginga tar til.I Porsanger var ea og ekallen fugler som vekket gode følelser hos folk flest. Det lå vår i lufta når ærfugl-flokkan begynte å komme inn i indre deler av fjorden. Og da fikk man snart var en kjærkommen avveksling til kobbekjøttet som nå var begynt å harskne i saltlake,...
Fortsett lesing
  1078 treff
  0 kommentarer
Steinar Nilsen

Samisk båt-terminologi og kvinnelige seilere

Hvor kan man finne samiske spesialord som har med seiling å gjøre, og fins det egentlig noe særlig om dette? Det er spørsmål som mange sikkert lurer på. Mye kunnskap er knyttet til båten, som levende tradisjon. Man har for eksempel med seg en mengde oppsamlet kunnskap om vær, vind og sjø når man er i båten. Sjøsamisk kompetansesenter vil med et båt-terminologiprosjekt bidra til at kunnskapen holdes levende, ved å samle kunnskap som ligger i ord og uttrykk. 

Dagens levende kunnskap er mye knyttet til motorbåter. Vi ønsker imidlertid også å dokumentere gammel seilingskunnskap, blant annet fordi det sjøsamiske ordforrådet historisk hørte til et miljø der seiling var sentralt. 

Fortsett lesing
Nyeste kommentarer i dette innlegget
Besøkende — Johan M Turi
Boazosámiin lea sátni “loksa” dan luoddas mii bahza ealu mánjis go lea johttime
onsdag 21. februar 2018 17:59
Besøkende — Steinar Nilsen
Diet boazodoallosátni lea hui beroštahtti. Giitu! Interessant kommentar at loksa kan bety "veien" eller sporet etter en reinhjord... Read More
torsdag 22. februar 2018 12:00
  7791 treff
  2 kommentarer

Alle innlegg

Søk i Meronbloggen