Meronbloggen

Blogg for deling av korte innlegg fra eller om sjøsamiske områder og andre kyst- og fjordstrøk, eller av interesse for slike områder. (Ca. 800 ord pluss/minus). Ønsker du å bidra med noe fra ditt område og/eller interessefelt? Ta gjerne kontakt via e-post: poasta@mearrasiida.no
Svanhild Andersen

Rikmyr og fattigmyr – for hvem?

I forbindelse med et prosjekt om sanking i kystsamiske områder har jeg lest noen  konsekvensutredninger som er utført for Statnett i forbindelse med planer om nye kraftlinjer fra Skaidi til Adamselv i Finnmark. Ulike naturtyper i områder som vil bli berørt, såkalte influensområder, og grad av påvirkning, er vurdert i utredningene. Jeg har særlig sett på hvordan myrer blir vurdert, og ble nysgjerrig på begrepene rikmyr og fattigmyr. Spørsmålet som meldte seg mens jeg leste om myrene var: Rikmyr og fattigmyr – for hvem? Og hva om befolkningen som sanker multer i de aktuelle områdene, hadde blitt spurt om å gradere på en skala fra fattig til rik? Planer om nye kraftlinjer Statnett sin søknad om bygging av 420 kV-linje mellom Skaidi og Lebesby, og Repvåg Nett sin søknad om bygging av 132 ...
Fortsett å lese ...
  266 Treff
  0 Kommentarer
Svanhild Andersen

Landet ga bær - men ikke hvert år

Foto: Jon-Erik Faksvaag / NF
Landet ga bær. Det slår bygdebokforfatter Einar Richter Hansen fast under overskriften «sommer- og vinterhandel» i Porsanger bygdebok bind 1 (1986), der han omtaler handelsvarer blant porsangersamene for flere hundre år siden. Tørrfisk var den viktigste varen i byttehandel eller i salg for kontanter. Blant andre handelsvarer nevnes egg, dun og bær. Hansen viser til en kommisjonsberetning fra 1668 der det fortelles at porsangersamene utnyttet fugleegg og ærfugldun, og at det på Tamsøy fantes multer som var et godt middel mot skjørbuk. Også i bind 2 av Porsanger bygdebok, med Arvid Petterson som forfatter, beskrives bær som en viktig handelsvare, og at salg av multer betydde en betydelig inntekt for kommunens innbyggere i gode multeår. Også tyttebær og blåbær ble plukket og solgt. Han viser ...
Fortsett å lese ...
  391 Treff
  0 Kommentarer
Solveig Joks

Levende samiske bygder sikrer språk, kunnskap og selvforsyning

Av Solveig Joks, Samisk høgskole og Steinar Nilsen, Mearrasiida Begge er med i forskningsprosjektet multebærplukking og eggsanking i kystsamiske områder, finansiert av Norges forskningsråd Anna er 75 år gammel. Hun bor i en bygd med cirka 100 innbyggere. De fleste som bor der er pensjonister. Ingen av de to barna til Anna bor lenger i bygda. De flyttet hjemmefra da de begynte på videregående skole. Begge drømmer imidlertid om å komme tilbake engang. Den ene ønsker å bli fjordfisker og den andre ønsker å drive med sau og noen kyr. Det barna har drømt om har vært en virkelighet for Anna. Hun har som mange av hennes naboer drevet med en kombinasjon av gårdsdrift og fiske. Omgivelsene rundt henne har med sin gavmildhet vist henne hva de har å tilby. Om våren når mesteparten av snøen ...
Fortsett å lese ...
  1218 Treff
  0 Kommentarer

Hovedtema

Kyst- og fjord
Kyst- og fjord
50 innlegg
Ferskvannsfiske
Ferskvannsfiske
2 innlegg
Stedsnavn
Stedsnavn
3 innlegg
Lokal mat
Lokal mat
10 innlegg
Yrker og arbeid
Yrker og arbeid
2 innlegg
Diverse
Diverse
5 innlegg

Alle innlegg

Nyeste kommentarer

Besøkende - Jon Egil Nilsen «Gopakk, gopakk». Om rypelyder og språk
04. januar 2021
Ja Geir, det kunne det så absolutt være. Det skjedde på Salkor, oppfor Seljenes.
Besøkende - Geir «Gopakk, gopakk». Om rypelyder og språk
25. desember 2020
Kunne det vært pappa
Besøkende - Steinar Nilsen Hvordan kan epidemier forklares ifølge samisk tradisjon?
10. september 2020
Takk for opplysningen. Det kan være vel verdt å samle forskjellige historier!

For registrerte brukere

Brukernavn og passord fås hos Mearrasiida (poasta@mearrasiida.no)