Meronbloggen

Blogg for deling av lokal/tradisjonell kunnskap og annen kunnskap om kyst, fjorder og andre landskap; fiske og annen naturbruk samt stedsnavn og andre emner i tilknytning til landskap (både sjø og land). Meronbloggen er også åpen for synspunkt om nevnte emner og historier som fortelles folk imellom, presentasjon av folk (brukere av naturressurser og andre) og innlegg om tilhørighet til landskap, steder og samisk kultur. Ta kontakt med Mearrasiida (tidligere Sjøsamisk kompetansesenter) dersom du ønsker å bidra (poasta@mearrasapmi.no).

Samiske veinavn til besvær

Kistrand_skilt

Samiske veinavn til besvær – det var tittelen på et innlegg på sida (eller “veggen”) til en av mine Facebook-venner for noen uker siden. Han kommenterte debatten om forslag til samiske veinavn som oppsto etter at Porsanger kommunes navnekomité la fram forslag om både norske, kvenske og samiske stedsnavn som veinavn/adresser, og han slår fast at det mange som er svært misfornøyd med forslagene om samiske veinavn. Av både hans og andre debatt-tråder på Facebook framkommer argumenter både for og imot samiske veinavn.

At stedsnavn vekker debatt, er vanlig. Og argumentene for det ene eller andre navnet kan være nokså like. I en omtale av navnestrid i Stange kommune i Hedmark bemerkes det at “temperaturen kan bli høy og begge parter påberoper seg tradisjon.” 

I samiske bostningsområder blir det gjerne strid når samiske navn kommer på skilt. Det mest omtalte eksemplet på motstand mot offentlig bruk av samiske stedsnavn er ødeleggelsen av veiskilt i Kåfjord kommune i Nord-Troms på 1990-tallet. Jeg nevnte dette eksemplet også i et blogg-innlegg i 2003, som en kontrast til at det hadde kommet opp trespråklige viskilt i Porsanger, uten det oppsto motstand mot de nye skiltene. (Så vidt jeg vet.) Hvorfor vekker da navnekomiteens forslag til samiske veinavn stor debatt nå? 

I blogg-innlegget i 2003 viste jeg til antropologen Trond Thuen: “Svaret på hvem vi er er knyttet til svaret på hvor vi er fra”. Vår identitet kan være knyttet til stedet vi er fra, men kanskje enda sterkere til veien vi bor i? Hvis så, er det ikke rart at forslag til veinavn vekker debatt. Og i to- eller trespråklige områder får slike debatter en ekstra dimensjon: Hvilket språk skal brukes?

Argumenter for og imot
De vanligste argumentene mot samiske veinavn, er at man ikke kan samisk, og at navnene derfor er vanskelig å skrive og uttale. Dette mener man kan skape problemer for eksempel når man skal oppgi egen adresse. Det vises også til at man ikke forstår hva de samiske navnene betyr. Det samiske språket oppleves med andre ord som et fremmed språk. Man viser også til at det er få samisktalende igjen i noen bygder, eller at samisk språk ikke lenger er i bruk. Dessuten ønsker man å beholde allerede innarbeidede norske navn.

I argumentene for samiske veinavn vises det i hovedsak til områdets samiske bosetning og historie, og til at samisk har vært et levende språk inntil nylig også i bygder som i dag er så og si fullstendig språklig fornorsket. Det nevnes også at samiske stedsnavn vil være i tråd med at Porsanger kommune er trespråklig og trekulturell, og man ønsker å heve det samiske språkets status gjennom at samiske stedsnavn tas i bruk i offentlig sammenheng. Gjennom en slik synliggjøring vil man også hedre samiskespråklige foreldre/besteforeldre/forfedre, selv om man selv ikke snakker samisk, og også vise at området har samisk bosetning. Som det ble bemerket i en debatt på Facebook – “med ujamne mellomrom kommer det usanne påstander om at sjøsamer ikke finnes.”

Stedsnavn, identitet og historie
Debatten om samiske veinavn er på mange måter en debatt om identitet. Man viser sin samiske tilknytning gjennom å ønske samiske veinavn, eller man argumenterer av ulike årsaker for norske navn. For noen dreier det seg kanskje om å ta avstand fra det samiske, fordi det fortsatt oppleves som skambelagt eller som et fremmedelement. Eller man foretrekker norske navn av praktiske grunner, som at man selv og egne sambygdinger ikke er samisktalende. Også bygdenes samiske historie diskuteres, og forskjeller bygder imellom. Det konstateres at samisk språk ble borte i løpet av en mannsalder i noen bygder, men er fortsatt levende andre steder i kommunen. Årsaker til slike forskjeller kunne det være interessant å vite mer om.

I debatten om samiske veinavn har det kommet fram mange gode og tankevekkende spørsmål. En slik debatt kan "lufte ut" tema som kanskje har blitt lite snakket om i skyggen av fornorskingspolitikken og annen politikk som har svekket muligheter for å ivareta samisk og kvensk språk. Man kan fornemme sårhet og opplevelser av tap i kjølvannet av fornorskingsprosesser, og det uttrykkes håp om at bygder skal få i hvert fall ett samisk veinavn. Storforlangende er man ikke. Det er også tydelig at mange opplever forslagene om samiske veinavn som en slags overkjøring av språk og tradisjon som de er mest fortrolig med – det norske. Og det er ikke vanskelig å forstå at man ønsker å ha en adresse i samme språk som man snakker til daglig. 

Videre arbeid med samisk språk  
Lov om stadnamn av 1990 legger føringer for hvorfor og hvordan stedsnavn tas i bruk i offentlige sammenhenger. Ifølge denne loven skal stedsnavn tas vare på som språklige kulturminner. Det kan by på mange utfordringer, og ikke minst i flerspråklige områder og i områder der språk er gått ut av bruk eller er i ferd med å forsvinne. Hvordan skal man forholde seg til det det glemte eller neste glemte språket?  

Smorfjord veiskiltStedsnavn på veiskilt er en fin måte å synliggjøre Porsannger kommune som flerspråklig. I debatten om samiske veinavn ser man også flere forslag om hvordan synliggjøre samisk språk på andre måter, i tillegg til samiske veinavn:  

- Kurs om samiske terrengord
- Samiskkurs eller språkbad på nye arenaer – som for eksempel Sjøsamisk tun (med ulike temaer og aktiviteter)
- Samiske navn også på bygninger – som kiosk, butikk osv., og på egen eiendom
- Trespråklige skilt på flere steder, for eksempel også i Smørfjord

Fristen for å uttale seg om navnekomiteens forslag går ut i dag, 17. september. Veien videre går trolig gjennom mange diskusjoner. Som i mange andre navnesaker, vil det også i denne saken være vanskelig, for ikke å si umulig, å finne en løsning som alle vil være fornøyd med. To- eller trespråklige veinavn har vært foreslått, og det vises til at Porsanger kommune er erklært trespråklig og trekulturell. Men som det spøkefullt ble bemerket i en kommentar på Facebook med – da blir diskusjonen om hvilket navn som  skal stå øverst på skiltet.

Hva enn løsningen blir når navnekomiteens forslag behandles i kommunestyret, kan man konstaterere at fornorskinga har satt dype spor i Porsanger, og at det nå er en stor utfordring å gi mer plass for samiske og kvenske stedsnavn – og samisk og kvensk språk i det hele tatt.

Til slutt - to eksempler på skilt med to språk - ett fra Nordreisa og ett fra Kirkenes: 


Stedsnavn NordreisaStedsnavn Kirkenes

Foto:
Skilt fra Kistrand, Nordreisa og Kirkenes: Svanhild Andersen
Smørfjord-skiltet: Åshild Andersen

Nedgang i ærfuglbestanden – men hvorfor?
Fiskerinasjonen Norge
 

Comments 2

Guest - Jon Egil Nilsen on bearjadat 21. čakčamánnu 2018 05:00

Artikkelen gir en balansert fremstilling av navnestriden som har oppstått når det gjelder forslag om samiske navn på veier i Porsanger. Det pekes videre på at debatten på mange måter er en debatt om identitet. Det stilles også spørsmål om hvorfor det vekkes til debatt nå, men ikke den gang da de trespråklige skiltene på bygdenavn, ble satt opp. Kan forklaringen på det være at de trespråkloge skiltene ikke var så truende for egen identitet, fordi de tross alt ga hver enkelt et valg om hvilket språk de ville bruke? Denne gangen skal det kun settes opp et skilt på et språk, og da føles det kanskje mer truende, spesielt hvis noen har en skjør identitet. I likhet med artikkelforfatteren tror jeg også at fornorskningen har satt dype spor i Porsangersamfunnet. Og kan det være sånn at foreldregenerasjonene negative opplevelser av for eksempel mobbing er blitt overført til neste generasjon? Ja faktisk slik at enkelte med samiske forfedre ha valgt bort det samiske og har fått en norsk identitet. Det er det jeg mener er en skjør identitet, og når da det kommer forslag om samiske veinavn i den veien de selv bor i, ja da kan man jo skjønne at det oppleves truende. Og argumentene man da bruker er ikke knyttet til den skjøre identiteten, men man sier at de samiske navnene er vanskelig å uttale og at det er viktig at ambulansen finner frem. Ja ikke vet jeg, men det var bare noen tanker som jeg fikk her på morraskvisten.

Artikkelen gir en balansert fremstilling av navnestriden som har oppstått når det gjelder forslag om samiske navn på veier i Porsanger. Det pekes videre på at debatten på mange måter er en debatt om identitet. Det stilles også spørsmål om hvorfor det vekkes til debatt nå, men ikke den gang da de trespråklige skiltene på bygdenavn, ble satt opp. Kan forklaringen på det være at de trespråkloge skiltene ikke var så truende for egen identitet, fordi de tross alt ga hver enkelt et valg om hvilket språk de ville bruke? Denne gangen skal det kun settes opp et skilt på et språk, og da føles det kanskje mer truende, spesielt hvis noen har en skjør identitet. I likhet med artikkelforfatteren tror jeg også at fornorskningen har satt dype spor i Porsangersamfunnet. Og kan det være sånn at foreldregenerasjonene negative opplevelser av for eksempel mobbing er blitt overført til neste generasjon? Ja faktisk slik at enkelte med samiske forfedre ha valgt bort det samiske og har fått en norsk identitet. Det er det jeg mener er en skjør identitet, og når da det kommer forslag om samiske veinavn i den veien de selv bor i, ja da kan man jo skjønne at det oppleves truende. Og argumentene man da bruker er ikke knyttet til den skjøre identiteten, men man sier at de samiske navnene er vanskelig å uttale og at det er viktig at ambulansen finner frem. Ja ikke vet jeg, men det var bare noen tanker som jeg fikk her på morraskvisten.
Guest - Svanhild Andersen on maŋŋebárga 09. golggotmánnu 2018 15:56
Om stedsnavn og skjør identitet

Takk for interessant kommentar! Jeg tror du har rett i at trespråklige veiskilt ikke virker truende på egen identitet, slik som kanskje et samisk veinavn gjør. Og ingen tvil om at foreldregenerasjoners negative opplevelser med "det samiske" kan ha blitt overført til neste generasjon, og også medført at etterkommere har fått norsk identitet. I tilleg har mange andre faktorer "visket ut" samisk identitet, som for eksempel usynliggjøring av lokal samisk historie og tilstedeværelse. Undervisninga om samer på skolene har i mange år kun presentert reindriftssamer fra indre Finnnmark, og det har vært liten eller ingen plass til "det sjøsamiske" og andre samiske områder. Men dette er nok forandret i løpet av de siste tiårene antar jeg, både her i Porsanger og ellers. Det samme mønsteret kan man også se på museer og i andre offentlige sammenhenger.

Det med skjør identitet tør jeg ikke å uttale meg om, jeg kjenner ikke porsangersamfunnene godt nok til det. Men at det er en sammenheng mellom identitet og stedsnavn, det er jeg ganske sikker på. Det er vel derfor debatter om stedsnavn vakker stort engasjement, og trolig stikker dypere enn selve navnesakene.

Takk for interessant kommentar! Jeg tror du har rett i at trespråklige veiskilt ikke virker truende på egen identitet, slik som kanskje et samisk veinavn gjør. Og ingen tvil om at foreldregenerasjoners negative opplevelser med "det samiske" kan ha blitt overført til neste generasjon, og også medført at etterkommere har fått norsk identitet. I tilleg har mange andre faktorer "visket ut" samisk identitet, som for eksempel usynliggjøring av lokal samisk historie og tilstedeværelse. Undervisninga om samer på skolene har i mange år kun presentert reindriftssamer fra indre Finnnmark, og det har vært liten eller ingen plass til "det sjøsamiske" og andre samiske områder. Men dette er nok forandret i løpet av de siste tiårene antar jeg, både her i Porsanger og ellers. Det samme mønsteret kan man også se på museer og i andre offentlige sammenhenger. Det med skjør identitet tør jeg ikke å uttale meg om, jeg kjenner ikke porsangersamfunnene godt nok til det. Men at det er en sammenheng mellom identitet og stedsnavn, det er jeg ganske sikker på. Det er vel derfor debatter om stedsnavn vakker stort engasjement, og trolig stikker dypere enn selve navnesakene.
Already Registered? Login Here
Guest
gaskavahkku 18. čakčamánnu 2019

Buot bloggat

Oza Meronbloggas

Mis lea 290 guossit ja iioktage miellahttu siidus