Meronbloggen

Blogg for deling av lokal/tradisjonell kunnskap og annen kunnskap om kyst, fjorder og andre landskap; fiske og annen naturbruk samt stedsnavn og andre emner i tilknytning til landskap (både sjø og land). Meronbloggen er også åpen for synspunkt om nevnte emner og historier som fortelles folk imellom, presentasjon av folk (brukere av naturressurser og andre) og innlegg om tilhørighet til landskap, steder og samisk kultur. Ta kontakt med Mearrasiida (tidligere Sjøsamisk kompetansesenter) dersom du ønsker å bidra (poasta@mearrasapmi.no).

Rekedøden

Tanker-i-havneomrde2-2

Liv Holmefjord nevner sameksistens i kystsonen i et debattinnlegg i Nordlys 08.11.18. Må bare si at vi fiskere ikke har merket noe til sameksistens fra verken oppdrettere eller folkevalgte, der er det kun enveiskjøring rett fram. 

Holmefjord viser til at fiskerne rapporterer om nedgang i rekefangstene. Også her i Nord-Troms har rekebestanden gått dramatisk tilbake. Man må vel kunne si det er brukt betydelige mengder lusekjemikalier også her i Nord-Troms. Liv Holmefjord skriver: Brønnbåter får søkelyset på seg etter ulovlig dumping. Fiskerne rapporterer om nedgang i rekefangstene, sitat slutt. Har brønnbåtene dumpet ulovlig? Meg bekjent var det en brønnbåt som ble anmeldt, men saken ble henlagt.

Regler for dumping av lusegift
Dumping av lusegift må ha en avstand til gytefelt og rekefelt på minst 500 meter. I praksis har det ingenting å si om det er 500 eller 1000 meter fra nevnte felt dumpingen skjer. Straumen kan ofte gå med 3 nautiske mil. Det vil si at vannmassene på en time har forflyttet seg over 5,5 km. Det er straumforholdene, vær og vind som avgjør hvor gifta havner.

Hva er et rekefelt?
Et rekefelt er ikke noe annet enn et fiskefelt hvor det er lov å fiske reker etter de regler som til en vær tid gjelder for reketråling. Det kan være dybde begrensninger eller andre begrensninger. Men også et område hvor en trål går rimelig greit.

Reka er et krepsdyr som lever pelagisk i havet. Det vil si at den kan være i varierende høyder og hvor som helst i havet. Vi må heller ikke glemme andre krepsdyr, som rødåta, i dette kjøret. Når det da er en regel at det ikke må dumpes lusekjemikalier nærmere enn 500-1000 meter fra rekefelt må jo alle se hvor meningslaus denne regelen er. Et rekefelt er ikke et felt hvor reka er inngjerdet. Den svømmer fritt omkring i varierende dybder og selvfølgelig hvor som helst også utafor rekefeltene.

Dreper man ned reka utafor rekefeltene vil jo dette selvfølgelig medføre en svekket rekebestand og dermed mindre tilgang på reker til rekefeltene. Når man da ser på mengden lusemidler som blir brukt så må jo dette få konsekvenser for krepsdyrbestanden langs Norskekysten.

Et annet spørsmål jeg må stille er om Norskekysten er viktig som oppvekstområde for reka globalt sett. Er den det, vil denne dumpingen av lusekjemikalier vi driver med få uante konsekvenser for hele rekebestanden.

Gytefelt
Om gyteområdene til kysttorsken: Kysttorsken må inn på lune bukter og viker (kan også være grunne) for å få en vellykket gyting. Kysttorsken er rødlistet. Så det er vel hevet over enhver tvil at slipper man kjemikalier på et slikt område vil det få konsekvenser.

Men reka og alle krepsdyrene er også en veldig viktig brikke i næringskjeden til kysttorsken og andre fiskearter langs kysten, dette gjelder også våre sjøfugler, og især småmåsen.  

Dumping av kjemikalier
Det brukes i dag store mengder lusekjemikalier i året. Det kan nevnes at bruken av hydrogenperoksid har vært oppe i et årsforbruk på 46 000 tonn, og da er andre lusekjemikalier som brukes ikke med i dette tallet. Det dreier seg derfor om store mengder kjemikalier. Dette kan bare ikke fortsette.

Industrien i Vest-Europa dumpet restkjemikalier først i Nordsjøen, og når da protestene økte flyttet de dumpingen ut i Atlanteren. De brukte til og med lange rør under lekteren eller tankbåten dypere ned i havet for at dumpingen ikke skulle ses fra fly som prøvde å synliggjøre kjemikaliedumpingen.

Norge kalte dumpingen for galskap. De klarte faktisk den gangen å stoppe galskapen.  Hva gjør Norge i dag med sin egen galskap?

Følelser og kunnskap
Liv Holmefjord skriver også at «I Kvænangen i Nord-Troms er det rapportert om amper stemning mellom de lokale fiskerne og oppdretterne. Vi er ikke tjent med økende konfliktnivå og konfrontasjoner mellom næringsaktører. Når følelsene får råde, mister vi mulighetene til å sette premissene basert på fakta”, sitat slutt. Hva er fakta i dette tilfellet?

Det handler ikke om følelser, det handler om  fiskerne sin erfaringsbaserte kunnskaper. Hva sier naturmangfoldloven § 8 om erfaringsbaserte kunnskaper, hvorfor følges ikke § 8 her?

Krav fra fiskere
Vi fiskere krever at all dumping av lusekjemikalier straks må opphøre.

Dette kan bare ikke fortsette.

Tanker i havneområde2 1

Banebrytende avtale om oppdrett i British Columbia
Er noen mer same enn andre?
 

Comments

No comments made yet. Be the first to submit a comment
Already Registered? Login Here
Guest
gaskavahkku 18. čakčamánnu 2019

Buot bloggat

Oza Meronbloggas

Mis lea 192 guossit ja iioktage miellahttu siidus