Fiskehjeller ved havna i SmrfjordVuonat

Dán sekšuvnnas čájehat báikkálaš ekologálaš máhtu vuonaid birra.

Guovddáš fáddá olu jearahallamin guolásteaddjiid ja eará olbmuid geat ávkkástallet vuona lea ekologálaš rievdamat, mii maid boahtá ovdan min ovdanbuktimin báikkálaš ekologálaš máhtu guollešlájaid ja eará šlájaid birra vuonain.

Sekšuvnnas lea dán rádjai báikkálaš ekologálaš máhttu dušše Leavdnjavuonas. Geahča fáttáid/kategoriaid vuollelis siidus.

 



Om nettstedet Meron sin tilnærming til lokal økologisk kunnskap om fjorder 


Lokal økologisk kunnskap (LØK) om en fjord kan være kunnskap om

1) Kategorier/ord for fjordens arter (fiskearter, krabber, sel osv.)
2) Om artene og deres tilholdssteder, vandringer, atferd og samvirke med andre arter, samt kunnskap om vær og klima (økosystemkunnskap)
3) Bruken av fjorden i fortid og nåtid (for eksempel fiske i fjorden med ulike redskaper)
4) Forvaltning av fjorden

Kunnskapen er etablert gjennom observasjoner og bruk av fjorden, og er stort sett en form for muntlig kunnskap. Men den er også uttrykt skriftlig blant annet i henvendelser fra lokale fiskarlag og andre organisasjoner, og den finnes i skriftlig form i ulike former for intervjumateriale.

Begrepet lokal økologisk kunnskap (LØK) er stort sett overlappende med begrepene tradisjonell økologisk kunnskap (TØK) som også er et etablert begrep i forskningslitteratur om emnet, og begrepet erfaringsbasert kunnskap (jf. naturmangfoldlovens paragraf 8, 2. ledd: "Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet.")

Mis lea 228 guossit ja iioktage miellahttu siidus