Revsbotn

Revsbotn har tradisjonelt vært en fiskerik fjord, noe som særlig har sammenheng med at den er en gottfiskfjord (en fjord der fisken gyter). Det viktigste fisket foregår på etterjulsvinteren, vanligvis fra slutten av januar til og med mai måned. På denne tida kommer torsken inn i fjordene for å gyte. Enkelte andre fiskeslag som for eksempel sei og hyse utgjør en viktig del av den totale fangstmengden i løpet av et år. I en ressurskartlegging som ble gjort i 1995 i et bygdeutviklingsprosjekt, kom man fram til at det er totalt 17 fiskearter i fjorden. Det er en vanlig oppfatning at bestandene av samtlige fiskeslag i Revsbotn har blitt gradvis redusert.

Tradisjonell kunnskap 
Formidling av tradisjonell kunnskap fra Revsbotn er pr. nå i hovedsak basert på en hovedfagsoppgave i sosialantropologi
(Ressurskamp og møter med offentlige instanser - noen utfordringer i en norsk og samisk utkant, Svanhild Andersen 1997). Fra de seinere år presenteres sakspapirer og uttalelser i forbindelse med etablering av lakseoppdrett i Revsbotn, siden disse inneholder blant annet lokal kunnskap. Dette gjøres også for å illustrere hvordan slik kunnskap kan synliggjøres i tilknytning til presentasjon av konkrete saker, og hvordan slik kunnskap brukes i kommunal sammenheng. 

Utdrag fra intervju og annet materiale presenteres gjennom fem hovedtema: Fisk og andre marine arter, sjøfugler, bruk av fjorden, bunnforhold og klimaforandringer. (Noen observasjoner presenteres under to eller flere emner). Informasjonen er kartfestet når sted er oppgitt. Bilder og videoer brukes når man har det tilgjengelig.



0
1700-1899
1900-1939
1940-1945
1946-1969
1970-1989
1990- 2009
2010-
a) Oppdrettsanlegg
b) Høringsuttalelser
c) Kvalsund kommune
d) Media


Om fjorder

"Fjord brukes om en større, forgrenet innskjæring av havet, oftest lang og smal og omgitt av fjellsider. Noen ganger blir uttrykket også brukt om langstrakte innsjøer, for eksempel Tunnhovdfjorden.

I vitenskapelig terminologi er fjord betegnelsen på en havbukt dannet ved at en bre har formet og fordypet en tidligere dal.

Fjordene har bratte, U-formede sider og kan være meget dype, men har oftest en grunnere terskel ved munningen. Som regel er de forgrenede." (Store norske leksikon)

Om hav og kyst

"De store norske hav- og kystområdene er rike på ressurser. Menneskelig aktivitet og klimaendringer truer dette mangfoldet i økende grad." (Nettstedet Miljøstatus, Miljødirektoratet)

Mis lea 371 guossit ja iioktage miellahttu siidus