Om fiske i Rognsund i tidligere tider 

Det var fisken i havet og noen firbente i fjøsgammen som holdt liv i folket i Rognsund. (...) 

Både sommer som vinter blei det fiska. Om sommeren var det seifiske som gjaldt. Om høsten når silda strømma inn i fjordene var det hektisk sildefiske med not. Om vinteren var det torsken og skreien som sysselsatte alle mannfolk fra femten år og oppover. Å være med på fiske var viktigere enn å gå på skole. Foreldrene kunne ta barna ut av skolen hvis de hadde bruk for dem hjemme.

Noen av mannfolka hyrte seg som mannskap på Pedersen Mjaanes båter, mens andre drev hjemmefiske med egne småbåter. Nede i fjæra hadde familiene ofte et lite båthus laga av bjørkestenger over ei grop. Taket blei dekket med torv. Familiens livsvilkår var avhengig av om det var gode fiskeår.  I tidligere tider hadde Pedersen fiskekjøp på Mjaanes, men flytta senere inn til Kvalfjord.

Mye fisk blei hengt på hjell og tørka. Tørrfisk ga bedre pris enn fersk fisk, men alle hadde ikke råd til å vente på at fisken skulle bli tørr, så den blei solgt med dårligere fortjeneste. De fleste levde på ”krita” hos handelsmannen. Når oppgjørets time kom var det sjelden noe å hente. Som oftest blei man skyldig for varer man hadde hentet ut i løpet av sesongen."

(Utdrag fra Karin Ivanowitz sin tekst der hun deler morens, Emilie Larsen f. 1914 sin beretning om Rognsund. Morens pikenavn: Kristiansen.
Hele beretningen kan leses her (bl.a. oversikt over familier og bosteder).


Mer om fiske i Rognsund
Se Knut Kolsrud (1955): Sjøfinnane i Rognsund

Mis lea 251 guossit ja iioktage miellahttu siidus