Eanadagat

Olbmuid atnu eanadagain guođđá luottaid. Dákkár luottaid maid čájehat dán sekšuvnnas, álget geađgeáigge rájes ja gitta otnášii. Dás lea sihke dutkiid diehtu, diehtu kulturmuitoregistreremin muhtin dihto guovlluin, muhto maid báikkálaš máhttu.

Báikenamat lea maid luottat eanadagas. Namain mas lea čielga suonat historjjálaš eanadahkii lea mielde dás, muhto eanas báikenamat leat báikenammasekšuvnnas.

Dán rádjai lea eanadatsekšuvnnas dieđut Porsáŋggus.


En konvensjon om landskap


Den europeiske landskapskonvensjonen trådte i kraft i 2004. Den skal fremme vern, forvaltning og planlegging av landskap, samt organisere europeisk samarbeid på disse områdene. Partslandene (deriblant Norge) er opptatt av ”å skape en bærekraftig utvikling basert på en harmonisk balanse mellom sosiale, økonomiske og miljømessige behov”. Den omfatter både landarealer, vassdrag og fjord-, kyst- og havområder.

Et viktig mål med konvensjonen er å styrke enkeltmenneskets og lokalsamfunnets medvirkning i arbeidet med planlegging, vern og forvaltning av landskap. Den legger stor vekt på landskapets betydning for identitet, kultur og livskvalitet.



Landskapets betydning

Utdrag fra den norske regjeringens presentasjon av den europeiske landskapskonvensjonen:

"Landskapet favner både kultur og natur. Det er personlig og inkluderende fordi vi alle skaper vår egen opplevelse av landskapet på grunnlag av bruk, minner, assosiasjoner og kunnskap. Det er disse personlige erfaringene som gir landskapet dets kulturelle og sosiale verdier, i tillegg til de miljømessige og økonomiske."

  

Mis lea 216 guossit ja iioktage miellahttu siidus