Stedsnavn

Et stedsnavn forteller hva et større eller mindre geografisk område heter, og fungerer sånn sett som en adresse. Men navnet er også et kulturminne. De fleste stedsnavn har oppstått i tilknytning til næringsmessig utnytting av terrenget (både matauk og inntektsgivende næringer). Et stor antall navn gir en beskrivelse av stedet (for eksempel Storenga), eller oppgir et annet navn i nærheten (for eksempel Storengsvannet). Noen navn forteller noe spesifikt om stedets historie, som bosetning, tradisjonell bruk, hendelser eller hvem som har brukt det, og iblant også om religion og samfunnsforhold.

Stedsnavnet forteller også om områdets språk da det oppsto, hvis det er lokale personer som har gitt stedet navn. Men samiske, kvenske og finske navn er ofte oversatt eller lydlig tilpasset norsk språk. 

Lov om stadnamn
Lov om stadnamn som trådte i kraft i 1991 har følgende formålsparagraf: "Formålet med denne lova er å ta vare på stadnamn som kulturminne, gi dei ei skriftform som er praktisk og tenleg, og medverke til kjennskap til og aktiv bruk av namna. Lova skal sikre omsynet til samiske og kvenske stadnamn i samsvar med nasjonalt lovverk og internasjonale avtalar og konvensjonar." 


Kartverket om stedsnavn
Sametinget om samiske stedsnavn
Språkrådets stedsnavn-database
Báikenamat (Unjárga/Nesseby)
Kvensk stedsnavndatabase


Lokalt registreringsarbeid
 
I mange områder har det vært iverksatt lokalt registreringsarbeid for å ivareta stedsnavn. På nettstedet Meron er det lagt vekt på at lokal og annen kunnskap om lokalitetene og navnet skal kunne registreres sammen med navnet, og at man skal kunne presentere stedet også med bilde eller video. Det er opprettet kart for hvert område, som er avgrenset ut fra kommuner eller større områder. 

 

For registrerte brukere

Brukernavn og passord fås hos Mearrasiida (poasta@mearrasiida.no)