Meronbloggen

Blogg for deling av korte innlegg fra eller om sjøsamiske områder og andre kyst- og fjordstrøk, eller av interesse for slike områder. (Ca. 500-800 ord pluss/minus). Hvis man ønsker å bidra: Ta gjerrne kontakt pr. e-post: poasta@mearrasiida.no. Alle innlegg må ha bilde.

«Gopakk, gopakk». Om rypelyder og språk

Steggen_1040x Foto: Jon Egil Nilsen

Svanhild Andersen, Mearrasiida   

For flere år siden stilte jeg et spørsmål om ryper på Facebook: «Nå (om våren) hører man ofte ryper som ... Hva heter det når ryper lager lyd?» Jeg fikk mange svar, fra forskjellige steder:

Tana: Skeaikit på samisk. I samisk-norsk ordbok er det oversatt til skogre. 

Kokelv: Rypa skratter.

Smørfjord: Hannrypa (steggen) skratter og hoa kakler. Rypa har forskjellige lyder alt etter situasjonen. Når den blir redd og letter, da kan den si bauka bauka bauka. Om fjellrypa sier vi at den raper.

Straumfjord: Rypa kakla. Men har også hørt gamle pasjonerte rypejegere herfra sier at noen ganger gorgler de. Men det er avhengig av været. Spesielt i skodda da "gorgler" de. Har også hørt ordet skvatre, som også ble brukt om andre fugler, og om barn.

Svarene forteller en hel del om hvordan rypas lyder omtales i nord. Man ser at det er dialektforskjeller, som for eksempel skratte og kakle. Men ordene angis også som en kjønnsforskjell: Steggen (hannrypa) skratter og høna (horypa) kakler. Og så var det været da - gorgling i Nord-Troms i skodda. Og tilstand, en redd fjellrype raper. (Brukes kanskje også om lirypa?)

Da jeg nylig tok opp temaet rypelyder igjen, fikk jeg enda flere svar:

Børselv: Trur det er bare skogrypesteggen som sier " bauka, bauka, bauka".

Tysfjord: På lulesamisk bævkkot, eller bevkudit, som i ordboka er oversatt med skratte (altså om rypa). Det nevnes også at i lulesamisk tradisjon har mange fugler fått navn etter hvordan de låter. Særlig småfugler og trekkfugler, av den grunn at man hører fugler mer enn man ser.

Kvaløysletta: Rypa seier "kapæ-u, kapæ-u, kapæ-u", og ein kan seie at rypa kokrar. Verbet er "å kokre". Kokre kan også brukast om lyden frå andre fuglar enn rypa. Men skjura skriklar. Felles for begge orda er at dei har avleiingsendingar, -re, -le, som uttrykker ei frekventativ tyding, frekventativ ‘repeterande, gjentakande’.

Gopakk, gopakk. Slike beskrives rypa sin lyd, nærmere bestemt steggens – hannfuglens lyd – på Wikipedia og flere andre nettsteder: «Sangen er vanligst et skrattende «kæuv kehehehehe-ehe-ehe». I spillet har hannen et kvekkende «gopakk, gopakk» og akselererende serier, «ka ke ke-ke-ke-ke-kekekekeker». Hunnen mjauer «njau». (Opptak av lirype og fjellrype på nettstedet Fulgelyder.net). 

I mitt forrige blogg-innlegg skrev jeg om ærfuglen – eller ea som den gjerne også kalles – en kjent og kjær sjøfugl som det blir stadig mindre av ifølge observasjoner i Porsanger og andre kyst- og fjordområder. Den er savnet når den ikke dukker opp der den pleier å være, og ikke minst: Man savner dens karakteristiske lyd. Fuglelyder er en del av landskapet man lever i og er glad i, og en del av den lokale og tradisjonelle kunnskapen man har om dette landskapet. Men denne kunnskapen forandrer seg etter hvert som samfunn og livsformer forandres. Det gjelder også språket som vi uttrykker vår kunnskap gjennom. I dag er det færre enn tidligere som kjenner ordene for forskjellige fuglelyder.

Ordene kokre og skrikle ble nevnt og forklart av lingvisten Aud-Kirsti Pedersen (med hovedfag i nordisk). Fra Steinar Nilsen, også lingvist (med hovedfag i samisk), har jeg fått en oversikt over samiske ord for rypelyder:

Iflg. Konrad Nielsen (KN): beavkit eller beavkut (beavskut) 'onomatopoietisk vb. som efterligner en bestemt rypelåt' [ onomatopoetisk = lydmalende]

Også fra KN:
skeaikit 'skratte som lirypen; skoggerle'
njávgut, njávgit 'gi en mjauende lyd fra sig (om rype); det er hun-rypens lokkelåt'
haŋkit  kan i Kautokeino bety 'låte som havelle eller rype'.
gahkkat eller gahkkit kan i Kautokeino ellers være fuglelåt 'å kagle' (også 'å stamme') (KN), 
bárgut 'skrike'

Fra Friis sin ordbok:
gavardaddat [altså i dagens skriftspråk gávárdaddat  (gávardaddat?)] ' holde paa at snorke' [Det må være et lydmalende eller onomatopoetisk ord om fjellrypa, den sier jo "gáv"]
Gironat gávardaddet (gávárdaddet?) 'fjeldrypene snorke' (fra Friis sin ordbok).

Fra Qvigstad: Lappische Wetterkunde:
Go rievssahat heaŋgájit muorain ja bárgot, de muohttaborga boahtá (Kåfjord) [når rypene henger i trærne og skriker, da kommer det snefokk (fallende og fykende sne]
Go rievssat njávgá, de šaddá muohtti ja hui bivval (Kautokeino) [når lirypa "mjauer", da blir det snøvær og veldig mildt]
Go giron gávardallá (gávárdallá?), de áigu goavvi giđđa bistit (Kautokeino [norsk oversettelse omtrent: 'når fjellrypa  snorker da vedvarer det kalde vårværet']


Færre og/eller nye ord for fuglelyder?
Det er altså mange benevnelser for rypelyder både på samisk og norsk. På mitt hjemsted i Nord-Troms er det samiske språket for lengst borte, og også det kvenske/finske. Men selv om jeg har norsk som morsmål, kjenner jeg ikke til norske ord for rypelyder. Jeg har vel ikke hatt behov for å snakke om slike lyder, slik mine forfedre kanskje gjorde i fortellinger fra jakt. Men kan dette også være et eksempel på at vi i språklig fornorskede områder har mistet noen ord? Språkskifte påvirker ordforråd og endrer ordbruken. Det gjelder særlig ord som ikke er dagligdagse. Samiske (og/eller kvenske/finske) ord for rypelyder har vi ikke lært, og heller ikke norske, som for eksempel kokre (som i norsk ordbok forklares som gi fra seg en humrende lyd (om rype). En av dem som kommenterte tema rypelyder på Facebook, nevner at det i områder med språkskifte kan ha blitt laget nye ord som man synes passet for det nye språket (norsk), eller at man fant ord derfra. Kanskje ordet gorgle som benevnelse på rypelyd har et slikt opphav?


Vanlige nordsamiske ord for ryper
Rievssat – lirype

Giron - fjellrype

Foto: Jon Egil Nilsen 
Motiv: Rypesteggen i vårdrakt. 

Trist
Fanasdahkkit beavžžabealde – båtbyggere på østsida...