Av Steinar Nilsen Med utgangspunkt i omstridte vindindustri-utbyggingsplaner for Sieiddeduottar, vil mitt blogginnlegg handle om kraft fra fjellet i videre forstand og fokusere på hvordan vi kan lese landskap og få en større innsikt og forståelse. Det skal også handle om hvilken rolle offersteder kan ha i å overføre kraft. «Kraft fra fjellet» er faktisk tvetydig. Energi kommer fra for eksempel vindens kraft, men mennesket kan styrkes gjennom økt innsikt og vekst som næres av dype røtter. Innsikt gir verdigrunnlag å navigere i miljømessige dilemmaer, og argumenter mot egoistiske og livsfiendtlige krefter som legitimerer seg som fremskritt og vekst, og som setter klima opp mot miljø, natur og kultur. Modeller og virkelighet Vindkraftindustri-utbyggere bruker typisk sett ensartede «obje...
Meronbloggen
Steinar Nilsen, Mearrasiida Fjerning av en steinblokk kan skape overaskende stor interesse og engasjement hos folk. Det har skjedd under bygging av ny tunnel i fjellet Sieidi eller Skarvberget i Porsanger. Navnet Sieidi betyr offersted, og på eldre gradteigskart står Offerberget (med Sieiddebakte i parentes). Det er godt kjent at det inne på fjell-platået av Sieidi skal være en hvit offerstein, men saken gjaldt denne gang en stein ved sjøen. Reindriftsutøvere hadde varslet fra og advarte mot å fjerne den. Som det er blitt kjent i media, så har anlegget opplevd uhell i en periode, og noen sier det skjedde fordi steinen har sendt en beskjed. Man mener at det var en mannlig stein som ble fjernet, men han hadde sin tvillingsjel, en kvinnelig stein, som nå står igjen alene på m...
Sammen med Billefjord sjøsamiske oppvekstsenter har vi høsten 2021 startet et spennende prosjekt sammen, nemlig å bygge hus til ea. Sjøfuglbestanden er i alarmerende nedgang langs kysten, og hva kan vi som mennesker gjøre for å tilrettelegge litt bedre for fuglene? Vi forer småfugler med solsikkefrø og meiseboller, vi lager fuglehus og vi bygger måse og tjeldkasser. Men hva gjør vi for den som har hatt mest nedgang i fjorden vår, nemlig ea? Kan man ikke bygge hus til de også? Bakgrunnen for at vi sammen med Billefjord sjøsamiske oppvekstsenter bygger hus til ea er at vi er med i et prosjekt som heter FUGLAN VEIT. Prosjektet har som mål å skape ny kunnskap og oppmerksomhet om sjøfugl som en del av kystkulturen. Vi som er med i prosjektet ser behov for nye allianser i forvaltning og omsorg a...
Svanhild Andersen, Mearrasiida Ærfuglen – eller ea som den gjerne også kalles – er en kjent og kjær sjøfugl. (Samisk bevnelse: hávda). I omtaler av den i media og ellers nevnes ofte at folk er glad i denne fuglen. Den har og er fortsatt til stor nytte for mange i kyst- og fjordområder, men det er noe mer enn det. Man liker å høre lyden av den, og man liker å ha den i nærheten. Ja, lyden er for mange et av de viktigste vårtegnene. I en avisartikkel fra 2018 beskrives både lyd, nytte og følelser slik: «Den rolege, rumlande lyden desse fuglane lagar er eit sikkert vårteikn mange kvart år ventar på å høyre. Når fuglen var ferdig med reiret for sesongen blei duna samla saman, reinsa og brukt til fyll i dyner og puter. Ærfuglen er kanskje den mest kjære fuglearten i kyst-Noreg og...
Mu namma lea Kristin Elisabeth Hansen, ja mun lean Gorahagas eret. Dat lea smávva sadji Porsáŋggus Finnmárkkus. Mun lean 26 jagi boaris, ja mun orun Billávuonas. Mun barggan Radio Nordkahppas. Doppe mun logan risttalaš mánáidteavsttaid, ja barggan redigeret maid. Mun lea mearrasápmelaš, ja mun lea hui čadnon mu mearrasápmelaš gullevašvuhtii. Mun in oainne iežan dážan, mun lean mearrasápmelaš – váimmus ja eallimis. Mu giellahistorjá - mánnávuođas Go mun ledjen mánná, mun álgen hállat sámegiella skuvllas, vuosttaš luohkkás. Mun ledjen hui ilus go álgen skuvlii, go bessen sámegiella oahppat. Mus leai hui čeahppi sámegieloahpaheaddji, ja son oahpahii midjiide hui ollu, nugo mearrasápmelaš kultuvrra birra, ja sámegiela. Mus lea hui čeahpes áhčči gii oahpahii munnje olu sámegiela. Mun lean vázzá...
I ti dager har jeg vært langt ute i havet, i det gamle fiskeværet. Jeg ble vervet som fuglevokter og har passet på ærfuglene sammen med en annen vokter. Vi bodde på et nedlagt fiskebruk og ordnet mat, brensel og vannbæring selv. På dagene hadde vi vandringer der vi besøkte ærfuglene. Vi småsnakket med dem for at de skulle venne seg til lydene av oss som kom, samtidig viste vi predatorene (svartbak o.a.) at vi var der og vernet ea. Det har vært 39 fugler på reir og mesteparten i e-hus, to har forlatt reiret med unger. Det var et fantastisk fugleliv med mange arter der ute, i tillegg en spesiell flora som vokste i den guanorike jorden. Jeg har fått tid til å tenke på det samspillet som også vi er en del av i naturen. Ea velger å lite på oss et par måneder for beskyttelse, og vi får dun...
Jeg kunne ha tilføyd som f…, men da hadde det vært Ari Behn sin tittel. Derfor bare: TRIST. Jeg blir så trist til sinns når det er blikk stille på fjorden. Nå har det vært DAU stilla i mange daga – og da kommer elendigheta til syne. På alle de kvadrat-kilometerne av fjorden som jeg kan se fra mitt stuevindu er det ikke et vak å se, ikke noe som kan antyde et dette er en fjord som i sin tid var et rikholdig spiskammer for alle oss som bodde langs fjorden. På denne tiden var det sjøørreten og sjørøya som vi kunne meske oss med, så kom laksen og på slutten av juni var det tid for småsei og stabbsei, og litt senere kom også storseien. Hvorfor skal jeg egentlig rippe opp i det … Måtte tørke noen tårer som dryppet ned i tastaturet. Nå flyr det en og annen måke forbi, men det er ingent...
Midt på 40-tallet, da det var blitt fred i Nord-Norge og ungdommen igjen kunne glede seg over friheten, var skisporten en viktig del av ungdommens vinteraktiviteter. Skiene var som oftest hjemmelagede eller i hel tre, laminerte ski fantes ikke da. De var framkomstmiddel nummer en på vinteren, men også en del av redskapene eller framkomstmiddel til og fra butikken og til jakt eller til fornøyelser. Folk, gamle som unge, mann eller kvinne kunne godt drive med utforkjøring i Luomečohk-sida en søndag, eller i måneskinn utpå senvinteren når været var lagelig. Vinterkveldene var tid for dans til sveivegrammofonens glade toner, som en del av ungdommens aktiviteter. På Fjellstad samlas ofte ungdommen for prat eller dans til grammofonen, og om det ble hakk i en plate, gikk den i eska for gjen...
Mearrasiida markerte lederskifte på Samefolkets dag i år. I den anledning holdt senterets nye styreleder, Ragnhild Oline Eliassen, tale for dagen. Andre innlegg fra lederskiftet vil også bli publisert her på Meronbloggen. Lihkku beivviin Mu namma lea Ragnhild Oline Eliassen ja mun lean Goarahatjávrris – dahje Leamošjávrris – eret.Mun lean Grete-Liv-RávdnáMun lean Hans Leonardsen-Hilda-Grete-Liv-RávdnáMun lean Nils Persá-Kreitá-Ragnvald-Grete-Liv-RávdnáMun lean Ovllá-RávdnáMun lean Sámmol-Rávdná-Ovllá-RávdnáJaMun lean Ommu-Sofe-Máret-Sofe-Eljas-Ovllá-Rávdná Slik kunne jeg ha fortsatt å tegne røttene til mitt eget livstre, liknende røtter som i deres livstre, og før eller siden vevd sammen med deres røtter. Røtter som ville tatt meg ut på havet, inn i fjordene og elvedalene og opp på v...
Aktiviteter gjennom fire årstider i Gåradak, Porsanger VinterenEnda den dag i dag går jeg på ski, og det er min favorittsport. I min barndom gikk jeg spesielt masse på ski, og min far tok meg og mine søsken med mange forskjellige steder. Hver påske gikk vi på ski opp til Baiman hytta, og spiste pølser og drakk brus. Det var fint å gå opp til hytta, og der traff vi mange kjentfolk. (Bildet fra Gåradak/Goarahat): klikk for å se det i full størrelse). Det hendte flere ganger at vi gikk på ski helt fra Igeldas til Skaidivann. Det synes jeg var den fineste turen av dem alle, selv om det tok mange timer. Jeg husker spesielt snøen på trærne da vi gikk oppover. Det ble s&...