Meronbloggen

Blogg for deling av korte innlegg fra eller om sjøsamiske områder og andre kyst- og fjordstrøk, eller av interesse for slike områder. (Ca. 500-800 ord pluss/minus). Hvis man ønsker å bidra: Ta gjerrne kontakt pr. e-post: poasta@mearrasiida.no. Alle innlegg må ha bilde.

Tanker etter ti dager i dunværet vest i havet

rfugl_med_unger

I ti dager har jeg vært langt ute i havet, i det gamle fiskeværet. Jeg ble vervet som fuglevokter og har passet på ærfuglene sammen med en annen vokter. Vi bodde på et nedlagt fiskebruk og ordnet mat, brensel og vannbæring selv. På dagene hadde vi vandringer der vi besøkte ærfuglene. Vi småsnakket med dem for at de skulle venne seg til lydene av oss som kom, samtidig viste vi predatorene (svartbak o.a.) at vi var der og vernet ea.  Det har vært 39 fugler på reir og mesteparten i e-hus, to har forlatt reiret med unger. Det var et fantastisk fugleliv med mange arter der ute, i tillegg en spesiell flora som vokste i den guanorike jorden.

Ea i skjulJeg har fått tid til å tenke på det samspillet som også vi er en del av i naturen. Ea velger å lite på oss et par måneder for beskyttelse, og vi får dun tilbake. En relasjon som oppleves litt uvanlig fordi det er en fugl. Dette er en helt spesialisert lokal kunnskap som faktisk går ned til kunnskap om atferden til den enkelte fugl. Det er nemlig forskjeller; noen er sky og vil forlate reiret om vi kommer for brått på, andre vil ha tak over hodet av gammelt tre, andre vil ha steinhus, noen har mange tanter (barnevakter) som venter ved huset til de går av reiret, noen produserer mere dun enn andre. Det kjennes helt riktig at vi har navn på dem, som Inger Lise, Wenche og Sleppfrid. Hvis vi åpner oss for miljøet rundt oss, er det jo utallige slike relasjoner vi kan ense i en type miljø der vi lever nært og i gjensidighet med andre arter i naturen.

I den senere tid har det kommet opp et begrep som økosorg; sorg over tapt økologi og natur. Jeg kan bare tenke meg den sorgen jeg ville kjent om f.eks. vindkraft, hyttebygging eller oppdrettsanlegg skulle forstyrre og maltraktere dette naturområdet som er hjem for til dels sjeldne arter. Vi er på besøk der og arbeider i en gjensidighet og med de premissene naturen gir oss. Om vi må slutte med dunværet, fjernes husene og ea går tilbake til sin tidligere plass i økosystemet. Vi har lånt tillit en stund. Vårt besøk er hele tiden styrt av hva fuglene tåler av inngrep, ikke hva vi måtte anse som innbringende kun for oss. 

Lubmengiella - multeplukkespråk
Trist