Meronbloggen
Endringer i fjordkunnskap i Nord-Troms
Våren 2013 gjennomførte Senter for nordlige folk i Kåfjord et prosjekt om tradisjonell kunnskap i Nord-Troms. Árbediehtu-prosjektet ved Samisk høgskole var initiativtaker og finansierte prosjektet.
Fjordene i Nord-Troms utgjør sentrale ressursområder for sjøsamer og andre bosatt langs fjordene. Det er kjent at det i flere tiår har vært endringer i den tradisjonelle bruken av fjordene. Målet med prosjektet var å finne ut hvordan det står til med det vi kalte 'fjordkunnskap', samt bruk og videreføring av denne kunnskapen til nye generasjoner. Vi ønsket også å gjøre en mindre kartlegging av observerte økologiske forandringer i fjordene. Prosjektet var av begrenset omfang. Undersøkelsene ble gjort i to utvalgte sidefjorder i Nord-Troms, Oksfjord i Nordreisa og Badderen i Kvænangen. Kunnskapsinnhentingen ble gjort gjennom intervju med aktive og pensjonerte fiskere, til sammen sju personer.
Intervjuene viste at praksisen innen fiske har endret seg mye de siste 1-2 generasjoner. Båtene har blitt større og moderne utstyr gjør arbeidet mye enklere. I dag kan en sjark med to mann fiske like mye som en båt med sju mann kunne før.Det har også vært en stor nedgang i antall fiskere. Tidligere var det omtrent en fisker i hvert hus. Nå er det bare et fåtall fiskere i hver fjord. Tradisjonen med egentilvirkning av tørrfisk har gått mye tilbake. Noen typer av eldre fjordkunnskap har blitt mindre og mindre viktig. Før kunne månefaser, vær og sjøfugler være viktig for hvor og når man fisket, men dette brukes nesten ikke i dag. Tidligere brukte folk ofte mé (med) til garn- og spesielt juksafiske. Nå bruktes mest ekkolodd, GPS og kartplotter.
Informantene fortalte også at det har vært nedgang i lokale fiskearter inne i fjordene. Gytetorsken kommer ikke lengre inn til sine gamle gyteplasser i Oksfjorden og Badderen. Seibestanden er kraftig redusert de siste 10-12 årene, og også andre arter som hyse, sild, flyndre og steinbit har gått tilbake. Av tegn på klimaendringer hadde informantene merket seg at det hadde blitt mildere vintre. Dette gir seg utslag i at det er mindre ising på båtene og at det ikke legger seg så mye is på det indre av fjordene. Flere hadde også erfart å få fisk på hjell ødelagt på grunn av uvanlig høy varme i mai.
De fleste informantene var negative til fiskeoppdrett inne i fjordene. Dette var dels fordi oppdrettsanleggene beslagla fiskeplasser og fordi de mente at større algeoppblomstringer de siste årene sannsynligvis har sammenheng med utslipp fra oppdrett. De mente også at den store nedgangen i innsig av gytefisk hadde sammenheng med oppdrettsetablering. I tillegg var det problemer med å ha garn i nærheten av oppdrettsanlegg, fordi man fikk skitt og gjørme på garnene.
Informantene tok også opp økt bestand av springere som et problem fordi fisken rømmer unna og blir mindre tilgjengelig. Bestanden av oter har også økt mye. En informant mente at oteren var en direkte årsak til at steinbitbestanden er så lav, noe som gir en høy bestand av kråkeboller, og det igjen at tareskogen har blitt borte. Oteren er også et problem for henging av tørrfisk. Før var det lovlig jakt på springer og oter, men det er nå forbudt. Disse reglene har sannsynligvis gitt negative konsekvenser for fiskernes næringsutøvelse.
De fleste av informantene var oppvokst med småbruk i tillegg til fiske, men slik kombinasjonsdrift er ikke vanlig nå lenger. Når det gjelder kunnskapen rundt tradisjonell mat virker det som de fleste elementene føres videre. Enkelte ting, som for eksempel det å spise torskemager, har imidlertid blitt mindre vanlig blant de yngste fiskerne. Ingen av informantene bruker samisk eller kvensk/finsk språk. Flere hadde foreldre som hadde snakket samisk eller finsk, men de hadde selv ikke lært det.
Få av fiskerne fører sine kunnskaper om fjordfiske videre til barn eller andre. Dette har flere årsaker, men endringene i fiskeriene er sterkt medvirkende. Generelt må man kunne si at også tilbakegangen i fiskebestandene, økologiske endringer, negativ innvirkning fra fiskeoppdrett, og nye lover og regler, har vært medvirkende årsaker til at fiskerkunnskapene i mindre grad føres videre. Kunnskapserhverving og overføring gjennom barns lek i fjæra og i båt har også endret seg. Informantene fortalte at før i tida var fjæra og båten et veldig viktig lekeområde. Idag er det omtrent ikke barn å se i fjæra.
Oppsummert har prosjektet gitt et godt utgangspunkt for videre diskusjoner rundt lokal fjordkunnskap. Det gir også et godt grunnlag for et eventuelt oppfølgingsprosjekt med en videre tids-og økonomisk ramme. I et oppfølgingsprosjekt vil det være naturlig med en større bredde av informanter, og at lokalsamfunnene dras mer med i arbeidet. Prosjektet har påvist store endringer i fjordkunnskapen og ettersom endringene fortsatt pågår, haster det med en grundigere dokumentasjon av fjordkunnskapen.
Les hele rapporten på sidene til Senter for nordlige folk