Meronbloggen
Lubmengiella - multeplukkespråk
Steinar Nilsen, Mearrasiida
(Norsk oversetting etter samisk tekst)
Maid sáhttá sátni láddadit muitalit olbmo oktavuođaid birra eatnamii ja šattuide? Gelddolaš sánit mat gullet luopmániidda leat čurrá, láttat ja jámešbánit. Dás áiggun geahččat muhtin sániid mat adnojit lubmema oktavuođas. Sánit gullet spesifihkka ealáhusvuohkái ja giella lea diehtobáŋku ja maiddái gaskaoapmi mainna fievrridit dieđu buolvvas bulvii. Sámegiella leage hui sátnerikkis sániide mat gullet min ekologalaš birrasii ja eallinvuohkái. Okta sámegiel sátni sáhttá sisttisdoallat máŋggalágan dieđuid. Eará gielaid sánit eai álo vástit sámegiel sániide. Go jorgala nuppi gillii, ferte dávjá čilget mearkkašumi, go váilot sánit mat vástidit nuppi gillii.
Makkár dieđut gávdnojit sániin?
Dihto ealáhusvugiid oktavuođas leat adnojuvvon dárkilis sámegiel sánit. Jos galgá áddet ja atnit daid sániid riekta, de ferte dovdat daid praksisaid maidda sánit gullet. Sánit main lea dárkilis mearkkašupmi sáhttá gohčodit tearbman, nu go dat adnojuvvojit fágagielain. Tearbma lea muhtun mearriduvvon doaphpaga namahus (sátni dahje sátnegihppu). Doaba lea dalle dihto mearkkašupmi, mii lea ráddjejuvvon vissis láhkai eará doahpagiid ektui. Maiddái muđui lea nu ahte go olmmoš jurddaša, de juohká máilmmi kategoriijaide (doahpagiidda). Vai lea go nu ahte kategoriijat (doahpagat) hábmejit jurdagiid? Dát doahpagat eai leat seammaláganat buot servodagain, ja sámegiel olmmoš jurddaša ja juohká eará láhkai go dárogiel olmmoš. Sánit leat čadnon dihto ealáhusvuohkái ja jurddašanvuohkái maid ferte váldit vuhtii jorgaleami oktavuođas. Doaba lea veahkkeneavvu mii dađe bahábut maid sáhttá ráddjet áddejumi, eará sániiguin: giella giellá!
Sámegiel terminologiija sisttisdoallá olu sierra sániid dahje sátnemáddagiid main lea sierra mearkkašumit. Dákkár sánit leat seilon dološ vuođđogielain dahje ággi mielde lonejuvvon eará gielain. Measta ii dáhpáhuva ahte olbmot hutket áibbas ođđa sátnemáddagiid, muhto ođđa sátnemáddagat sáhttet boahtit eará gielain. Ođđa sániid sáhttá fas ráhkadit goallostemiin ja suorggidemiin.
Ovdamearkkat: Luomi, jokŋa ja sarrit leat sierra namahusat. Dárogillii dadjet goallossániin multebær, tytte-bær ja blåbær (multe+bær; blå+bær), muhto multebær lea maid molte. Luomelasta lea goallossátni (luomi+lasta). Sátni lubmet lea suorggiduvvon luomi-sánis. Min ráhkis sámegielsátni luomi, lea gielladutkiiid oaivila mielde boahtán boares skandinávalaš gielas (vrd. blome) ja heivehuvvon sámegillii. Loatnasánit bohtet dávjá gillii go ođđa teknologiija boahtá. Dán oktavuođas sáhttá namahit loatnasáni: spánnja (spann), mii lea muhtinlágan eappir.
Suopmanerohusat
Vaikko lubmen lea dovddus miehtá Sámi, de leat oalle ollu suopmanerohusat namahusaid hárrái. Sátnegirjjiid sánit leat eanaš vižžon siseatnansuopmaniin. Mearrasápmelaš soaitá jurddašit ahte sus ii leat rivttes sámegiella. Danin bijan bloggii sátnelisttu mas leat sánit nu go dat adnojuvvojit Porsáŋggus. Doppe lea omd. čurrá - luomi mii ii leat láddan, (eará suopmaniin: čurot ~ čuru ~ čurrot). Čoaggimis adno eappir dahje lihtti, spánnjá, (eará suopmaniin gievdni, skállu). Ovdal atne geavllehiid.
Olbmuid oktavuođat ja gullevašvuohta
Sámegiel vearbbaiguin sáhttá čilget ja govvidit máŋggalágan dieđuid, gaskavuođaid ja proseassaid. Oarje-máilmmi jurddašanvuohki viggá bidjat olbmo olggobeallái luonddu, ja olmmoš oaidná máilmmis dušše sirrejuvvon jápma objeavttaid dahje diŋggaid. Dáinna jurddašemiin lea váttis čilget mo sápmelaččat dovdet gullevašvuođa luomemeahccái. Sámegielhállit leat fas deattuhan dan ahte juohke “ášši” gullá ollislašvuhtii. Sámegielas leat olu vearbbat mat almmuhit ealli proseassaid ja njuolgga oktavuođaid eatnamiidda. Relevánta sámiid jurddašanvuohkái lea maid, ahte go juoigá olbmo, de lea dego njuolgga oktavuohta dasa mii juigojuvvo, vaikko dat lea objeakta. Goitge lea nu ahte juoigat ii leat seamma go hállat dahje lávlut olbmo birra, muhto juoigan lea gulahallanvuohki mii sáhttá leat giela olggobealde.
Vearba láddadit, mas lea kausatiiva suorggidangeažus, muitala ahte vaikko lea luomi mii láddá de olmmoš lea mielde proseassas, olmmoš diehtá ja vuordá dassá go láddá, vai beassá čoaggit. Earát eai galgga čoaggit dalle. Dárogillii ferte čilget eará láhkai: vi lar bæret modne. Eará vearba-ovdamearka lea go dadjá ahte muorji ruoksá dahje luopmánat/bovnnat roađđidit. Vearbbat geažidit ahte lea juoga mii lea ealli, juoga mii dáhpáhuvvá. Dárogielas leat vearbbat mat muhtin muddui vástitdit dáid sámegiel vearbbaide, go dárogillii sáhttá lohkat bæret rødner eller rødmer.
SÁMI-DÁRU SÁTNELISTU / SAMISK-NORSK ORDLISTE
bátni øye på bær, (ellers: tann, trinn etc)
čuolbmat knytte (seg)
čurrá multebærkart (i andre dialekter čurot ~ čuru ~ čurrot)
eappir bøtte (andre dialekter: gievdni, skállu)
geavllet neverskrukke
jámešbátni noe som ikke er fullvokst eller ordentlig vokst (multebær som er hvitaktig og har bare to øyne? ~ bær som har knyttet seg men ikke blitt kart?)
láddadit la (bæra) blir moden
láttat moden multebær
lihtti beholder, spann
lubmet plukke multebær
luomeáigi den tida da multebær kan plukkes
luomejahki et år med mye multebær
luomelasta multebærplantens bladverk, i Porsanger også blomsten
luomemeahcci hvor folk går for å plukke multebær
luomi multebær
njálggat velsmakende (for eksempel om søte bær)
roađđidit vise seg rød bovnnat roađđidit tuene lyser rødt (gult) (om multebær)
ruoksát lys rødt (om f.eks. multebær, tyttebær)
spánnja spann
Multebærplukkespråk
(oversatt fra samisk)
På samisk kan man uttrykke at folk «modner» bær med verbet láddadit, som vi skal forklare nærmere nedenfor. Hva kan det fortelle om folks tilknytning til steder og planter? Andre ord for bær er čurrá, láttat og jámešbánit. Jeg vil her se på multeplukkerord. Ordene hører til en spesifikk levemåte og språk er en kunnskapsbank og også middel for å overføre kunnskap mellom generasjonene. Samisk er rik på ord knyttet til vårt økologiske miljø og leveform. Et samisk ord kan inneholde mange slags opplysninger. Andre språk har ikke alltid tilsvarende ord. Ved oversetning må man ofte forklare ting, der ordene mangler.
På hvilken måte fins det kunnskap i ord?
I mange spesielle næringstilpasninger har det vært en rikdom på samiske ord som er svært nøyaktige. For å forstå ordene og bruke dem, må man også kjenne den praksisen der ordene brukes. Ord med nøyaktige innhold kan kalles termer, sammenlignbart med fagspråk. En term er et bestemt begreps språklige uttrykk eller betegnelse (et ord, eller en gruppe ord). Et begrep er en bestemt betydning som avgrenses også i forhold til andre begrep. I alminnelighet er det også slik at når vi tenker, så opererer vi med kategorier (begrep) som verdens helhet deles inn i. Eller er det kanskje slik at det er kategoriene (begrepene) som former våre tanker? Begrepene er ikke de samme i alle samfunn, en samisktalende tenker og deler inn verden på andre måter enn en norsktalende. Ordene er tilknyttet visse levemåter og tenkemåter som man må ta hensyn til når man skal oversette ord. Begrepene er hjelpemidler, men de kan dessverre også begrense forståelsen, fordi språket fanger (på samisk giella giellá!)
Samisk terminologi har særlig rikdom av særskilte ord eller ordrøtter med særskilte betydninger. Slike ord kan være gamle arveord eller de kan ha blitt lånt fra andre språk gjennom tidene. Det skjer nesten ikke at folk dikter opp helt nye ordrøtter, men ordrøtter kan lånes fra andre språk. Muligheten til å lage nye ord ligger i ordsammensetning og avledning.
Eksempler: Samisk har særskilte ord for bærene slik som luomi, sarrit og jokŋa. På norsk brukes sammensetninger for multe-bær, blå-bær, tytte-bær, men multebær heter også bare molte. Det samiske ordet luomelasta er sammensatt (av luomi ‘molte’ og lasta ‘blad, løv’). Ordet lubmet ‘å plukke multebær’ er avledet av ordet luomi. Ordet for multebær - luomi - er et kjært ord for samene, men forskerne mener det kommer fra eldre nordiske språk (jf. blome). Lånord kan ofte komme i forbindelse med at det kommer ny teknologi. Her kan nevnes lånordet spánnja (jf. norsk spann), som kanskje er en nyere type bøtte.
Dialektforskjeller
Selv om multebærplukking er kjent i hele det samiske området, fins en god del dialektforskjeller i betegnelsene. Samiske ordbøker har hentet mest ord fra innlandsdialektene, så en sjøsame kan kanskje tenke at ordene ved kysten ikke er riktige, når de ikke står i ordboka. Derfor har jeg her i bloggen tatt med en ordliste med ordene slik de brukes i Porsanger. Her sies for eksempel čurrá om moltekart, (i andre dialekter: čurot ~ čuru ~ čurrot). En beholder man plukker i kan være eappir, lihtti, eller spánnja, (i andre dialekter gievdni, skállu). Før ble beholder av never kalt geavllet.
Menneskers relasjoner og tilhørighet til det levende
Med samiske verb kan man uttrykke mangeartet informasjon, relasjoner og prosesser. I vestlig tenking forstår man gjerne at mennesket er adskilt fra naturen, og mennesker ser i verden adskilte, ikke-levende objekter. Denne tenkingen kan vanskelig forklare den måten samer kan føle tilhørighet til luomemeahcci (stedet der man plukker bær). Når man snakker samisk så virker det heller som man vektlegger at alle ting henger sammen med en større helhet. Samisk har mange verb som peker på levende prosesser og direkte forbindelser til omgivelsene. Et talende eksempel på samisk forståelse er joik. Når man sier at man joiker en person, så har man en slags direkte forbindelse med det som joikes, selv om det er et objekt. I hvert fall er det sånn at det å joike ikke er det samme som å snakke eller synge om noe. Joiking er en form for kommunikasjon som kan være utenfor språket, og verbet for dette er juoigat.
Verbet láddadit er et såkalt kausativt verb avledet av verbet for å modne (láddat). Et kausativt verb betyr vanligvis at man forårsaker handlingen, altså kan betydningen bokstavelig være ‘å få bæra moden’. Her må det forstås slik at selv om det er bær som modner, så er mennesker med i prosessen. Vi vet og vi venter til bæra er så modne at vi kan plukke. Andre bør ikke plukke de bærene. På norsk uttrykker vi det på en annen måte: vi lar bæra modne. Andre verb-eksempler er ruoksát som betyr lyse rødt (om bær), og roađđidit lyse rødt eller gult (om multebær eller om tuer med multebær). Verbene antyder at det er noe som skjer, som noe levende. Norsk har i en viss grad mulighet å snakke om farger gjennom verb, for man kan si: bæret rødner eller rødmer.