Meronbloggen

Blogg for deling av korte innlegg fra eller om sjøsamiske områder og andre kyst- og fjordstrøk, eller av interesse for slike områder. (Ca. 500-800 ord pluss/minus). Hvis man ønsker å bidra: Ta gjerrne kontakt pr. e-post: poasta@mearrasiida.no. Alle innlegg må ha bilde.

Sel på samefolkets dag

Sel på samefolkets dag

Sjøsamisk kompetansesenter markerer i år samefolkets dag sammen med Anne Fenger Design og Blåmandag v/Kafé Blå i Lakselv med sel og sjøsamisk kultur som tema. Selen har vært en viktig ressurs i Porsanger og lignende fjordområder. Dette gjenspeiler seg i språket, i stedsnavn, i mat- og klestradisjoner og i lokal kunnskap om sel og dens plass i fjorden i lag med andre arter. For de som fortsatt jakter på sel og/eller spiser selkjøtt – eller kobbekjøtt – som er det mest brukte ordet lokalt (på norsk), er den fortsatt en ressurs. Men i løpet av de siste tiårene har den først og fremst betegnet som en plage.

Det begynte med den såkalte selinvasjonen, eller kobbeårene som man også sier. Et stort antall grønlandssel som kom inn i fjorder i Finnmark – først i østfylket og siden blant annet i Porsanger, der selinvasjonen tidfestes til 1986–1989. Grønlandsselen forsvant, men man har siden registrert økte bestander av steinkobbe og havert i fjorden, og atskillig mindre fisk. Man mener at større selbestander medfører mindre fangster fordi selen spiser fisk og skremmer fisken lengre ut i eller ut av fjorden, men det synes å være enighet om at hovedårsaken til lave fiskebestander i fjorden er overbeskatning over lang tid både i nære og fjerne farvann.

Størrelsen på selbestandene har vært mye diskutert. Lokalt mener man at selbestandene har blitt for store i forhold til andre arter som selen lever i sameksistens med. Samtidig forstås selen i økende grad som et skadedyr, og ikke som et nyttedyr eller som et berikende innslag i den lokale faunaen. Dette kommer for eksempel til uttrykk i en uttalelse fra Porsanger kommune og en rekke lokale foreninger i 1998:

”Porsanger kommune vil med denne uttalelsen gi uttrykk for dagens forvaltning av Porsangerfjorden og hva vi mener må gjøres for å oppnå bærekraftig forvaltning hvor befolkningen er en del av naturen. Tradisjoner: I Porsangerfjorden er det fangstet på sel i uminnelige tider. Det er en viktig ressurs for folket langs fjorden. Selen ga både mat og skinn. Den sjøsamiske kulturen og levemåten folket hadde da var avhengig av ressursene i fjorden. Etter krigen har avskytningen på sel avtatt, jakta har ikke den samme betydningen som tidligere. Selbestanden har imidlertid økt, og det som tidligere var ansett som en viktig og sjelden ressurs i fjorden er nå blitt til et forhatt dyr karakterisert som en plage.” (Til Fiskeridepartementet fra Porsanger kommune 2.6.98; også underskrevet av en rekke lokale foreninger). Man ønsket større lokal innflytelse i forvaltningen av kystsel, og stilte krav om at også lokal kunnskap måtte tas hensyn til. 

Anne Fenger og hennes samarbeidspartner Henriette Lille utnytter selskinn som en ressurs. Riktig nok garvede skinn fra Grønland, men uansett til berikelse for andre som er interessert i håndverk eller duodji basert på skinn. Fenger deltok som kurslærer i et selprosjekt ved Sjøsamisk kompetansesenter (2008-2011) med økt kunnskap om seltradisjoner og drøfting av muligheter for fortsatt bruk av sel som ressurs som målsetting. Nå har hun tatt initiativ til samarbeid med sikte på kontakt og kunnskapsutveksling mellom grønlendere og sjøsamer om tradisjoner basert på bruk av sel.

Hva så med sel som mat? Sel har vært brukt til mat langs kysten fra gammel tid. Etter hvert som tradisjonene og matvanene har endret seg har også den generelle kunnskapen om sel som mat blitt mindre og til dels borte. Kafe Blå serverer varmretter av selkjøtt og hvalkjøtt på arrangementet den 6. februar. Det kan bli en spennende smaksopplevelse!

Sted: Lavvo nord for Kvadraten kjøpesenter i Lakselv.
Tid: Lørdag 6. februar kl. 11.00-14.00

Lavvo er utlånt av FeFo, og benker og bord av Midnattsrocken.
Foto: Fra Anne Fenger Design sin nettside



Noen samiske ord

Steinkobbe eller fjordsel: 
Nuorroš, geađgenjuorjju, geađgán (artsnavnet)
Ákču (fullvoksen hunn)
Rohka (fullvoksen hann)
Vieksi (unge, sluttet å die, men ennå ikke et år)
Skávdu (unge i det andre året)
Bávdagas (selunge som ennå patter)
Njákču (nyfødt selunge)
Varranáppat (nyfødt selunge, 1-2 dager gammel, som enda har blodig navle)

Eksempel på termer basert på observasjoner av sel – trolig i forbindelse med jakt:
Čeavlát - sove på vannet med snuten i været 
Golpát - sove med hodet og stjerten i vannet og ryggen stikkende opp av vannet 
Feavlut - stikke hodet opp av vannet og ta det straks til seg og under vann igjen 
Geassagis - hvile på stein eller skjær

Tradisjonen med håndverk av selskinn vises blant annet i disse ordene:
Spierbat – å rundskjære et utspilet og tørt selskinn til reip
Dieldi – selskinnet som den forreste delen av en slede (kalt bulkke på samisk) blir belagt med
Njurjohat - selskinnsko

Eksempel på stedsnavn i Porsanger utledet av sel:
Gahtegohppi (ringselbukta) i Oldereidneset
Njuorjjoluohgávva (selbuktvika) på Nordre Ákkanholmen
Jiegisgohppi (storkobbevika) i Trollholmsund
Morššalássát (hvalrossskjærene) Indre Sandvik
Áinnit (haverthunnselene altså fl.) Øynavn på østsiden av Porsangerfjorden
Njuorjjoluokta (Kobbervika) på Tamsøya

(Norske ord i parentes er oversettelser, og visstnok ikke etablert som navn. Derfor liten forbokstav, med unntak av Kobbervika).


Bakgrunnsmateriale

Hartvig Birkely (2007):
Njurjot ja daid bivdin dološ Sámi mearragáttiin. Bok/hefte utgitt av Sjøsamisk komptansesenter

Notat og foredrag av Hartvig Birkely og Sigvald Persen fra selprosjekt (2008-2011), «njuorjju, njuorjjohat ja skuhttárlunsa - sel som ressurs i sjøsamisk kultur”

Svanhild Andersen (2002):
Kystselforvaltninga. Lokal avvisning av sentrale forvaltningsprinsipper. Artikkel i Dieđut 1/2002, Nordisk Samisk Institutt

Samiske/norske fjordfiskere underkjent – motarbeid...
Skavvelfrossen torsk