Rikmyr og fattigmyr – for hvem?

Myrlandskap_Porsanger-kopi_

I forbindelse med et prosjekt om sanking i kystsamiske områder har jeg lest noen  konsekvensutredninger som er utført for Statnett i forbindelse med planer om nye kraftlinjer fra Skaidi til Adamselv i Finnmark. Ulike naturtyper i områder som vil bli berørt, såkalte influensområder, og grad av påvirkning, er vurdert i utredningene. Jeg har særlig sett på hvordan myrer blir vurdert, og ble nysgjerrig på begrepene rikmyr og fattigmyr. Spørsmålet som meldte seg mens jeg leste om myrene var: Rikmyr og fattigmyr – for hvem? Og hva om befolkningen som sanker multer i de aktuelle områdene, hadde blitt spurt om å gradere på en skala fra fattig til rik?

Planer om nye kraftlinjer
Statnett sin søknad om bygging av 420 kV-linje mellom Skaidi og Lebesby, og Repvåg Nett sin søknad om bygging av 132 kV-linje mellom Skaidi og Smørfjord, har vært på høring tidligere i år. På digitalt høringsmøte ble det opplyst at neste trinn er 420 kV-linje Lebesby-Varanger. Det forventes forbruksvekst og fornybar kraftproduksjon, konkretisert til vindkraft. Det ble også sagt at 420 kV-kraftlinjer er de største linjer man ser i Norge. (Alternativet ville være 132 kV-linje). Disse planene innebærer med andre naturinngrep i store deler av Finnmark, noe som aktualiserer spørsmål om verdien av ulike naturtyper, hvordan verdier fastsettes, av hvem og for hvem.

Rike og fattige myrer
Vegetasjonen på myra bestemmer om den får benevnelsen fattig eller rik, og vegetasjonen avhenger av næringstilførsel. Regnvannsmyrene er næringsfattige siden alle mineralene kommer via nedbør og ikke i form av sigevann. Vegetasjonen består av lite næringskrevende arter, som torvmyrull, molte og noen lyngarter. Jordvannsmyrene får i tillegg til nedbøren sigevann fra omgivelsene, via vann som har vært i kontakt med berggrunn. Kalkrike bergarter kan gi en rikmyr, det vil si en kalkmyr med orkideer og mer næringskrevende moser, mens sure bergarter gir mer fattigmyr. Arter på næringsfattige myrer er blant annet multer, myrull og flere typer mose. Multer vokser altså på fattigmyrer. 

Rikmyr og fattigmyr benevnes ofte som henholdsvis grasmyr og torvmyr. 

Rike og fattige skoger

Turid Wilhelmsen, en av de som er intervjuet i sankingsprosjektet og som også har lest ovennevnte konsekvensutredninger, kommenterer bruken av begrepet fattig om skoger. I utredningen om naturmangfold kan man lese:

"Når det gjelder skog så er det bjørkeskoger som er dominerende i utredningsområdet, og det meste av disse er fattige blåbær- og lyngskoger. Også her er det primært de rike skogtypene som er av forvaltningsinteresse, og enkelte lokaliteter har innslag av både kalkbjørkeskog og kalkfuruskog (verdens nordligste kalkrike furuskoger forekommer sannsynligvis øst-sørøst for Børselv), da primært på dolomittberggrunn, men kalkrik furuskog ble også påvist nær Brennelva sørøst for Lakselv under feltarbeidet i 2016. I tillegg har fuktige skogsmiljøer særlig interesse, i form av sumpskoger og flommarkskoger. Disse er gjerne frodige, de er naturlig sjeldne og kan inneholde spesielle arter."
(pkt. 5.4)

Turid undrer seg over at bjørkeskog med blåbærlyng betegnes som fattig. «Men det er jo ikke fattig for oss mennesker som plukker. Det er jo mat. I stedet for at vi springer på butikken og kjøper druer eller annen frukt fra utlandet, så er det jo den maten vi har her som vi må tenke på som viktig. Vitaminer. Jeg tror folk tenkte før at det her er viktig. Det ble høsta fordi vi må ha det til vinteren.»

I forvaltningssammenheng er de rike skogtypene, i denne sammenheng kalkrike furuskoger og fuktige skogsmiljøer, av særlig interesse, som det framgår av sitatet fra konsekvensutredninga. Det man anser som verdifullt kommer til uttrykk i beskrivelser som frodige, sjeldne og spesielle arter. I lokal sammenheng er det derimot de vanlige bærplantene som har størst interesse, og dermed også fattige blåbær- og lyngskoger, som det heter i nevnte utredning. 

Har erfaringsbasert kunnskap blitt oversett?
Naturmangfoldloven som trådte i kraft i 2009, legger opp til kunnskapsbasert forvaltning. Vitenskapelig kunnskap skal legges til grunn for offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet, men i tillegg skal det legges vekt på “… kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet” (§ 8).

Har lovens bestemmelser om erfaringsbasert kunnskap blitt oversett i konsekvensutredningene? Det har vært avholdt møter med reindrifta, og det er positivt. Tilsvarende møter bør holdes med andre brukere av områdene – som sankere av multer. Minst et av forslagene til trasévalg innebærer kraftlinje over gode multemyrer. Med en lokal verdiskala ville nok slike myrer blitt beskrevet som rike, og ikke som fattige torvmyrer.


Kilder
NVE om konsesjonssak 420 kv Skaidi-Lebesby
Institutt for biovitenskap, Universitetet i Oslo

Andre beskrivelser av myrer
Myrene i Skeisnesset (Utvalgte kulturlandskap, presentert av Visit Leka; Trøndelag)
Myr – mer enn bare fuktig landskap Erik Stenvik, Trøndelag


Om bildet:
Kukkujänkkä/Gukkujeaggi/Gjøkmyra i Børselv.  
Foto: Kjell M. Derås og Turid Wilhelmsen

Turid har blitt fortalt av folk som har kvensk som morsmål at navnet på myra er feil oversatt til norsk. Rett oversettelse skal være Langmyra.



Arealplan for Porsanger - høringsuttalelse 15.10.2...
Báikenamat mat čujuhit mearralottiide  Stedsnavn ...
 

Kommentarer

Ingen kommentarer ennå. Vær den første som sender en kommentar
Allerede registrert? Logg inn her
Besøkende
lørdag 27. november 2021

By accepting you will be accessing a service provided by a third-party external to https://meron.no/

Hovedtema

Kyst- og fjord
Kyst- og fjord
50 innlegg
Ferskvannsfiske
Ferskvannsfiske
2 innlegg
Stedsnavn
Stedsnavn
3 innlegg
Lokal mat
Lokal mat
10 innlegg
Yrker og arbeid
Yrker og arbeid
3 innlegg
Diverse
Diverse
6 innlegg

Alle innlegg

Nyeste kommentarer

Besøkende - Jon Egil Nilsen «Gopakk, gopakk». Om rypelyder og språk
04. januar 2021
Ja Geir, det kunne det så absolutt være. Det skjedde på Salkor, oppfor Seljenes.
Besøkende - Geir «Gopakk, gopakk». Om rypelyder og språk
25. desember 2020
Kunne det vært pappa
Besøkende - Steinar Nilsen Hvordan kan epidemier forklares ifølge samisk tradisjon?
10. september 2020
Takk for opplysningen. Det kan være vel verdt å samle forskjellige historier!

For registrerte brukere

Brukernavn og passord fås hos Mearrasiida (poasta@mearrasiida.no)