Småmåsen

Av Arnold Jensen

Hvem er jeg? Jeg er en pensjonert fisker som er oppvokst 40 meter fra flomålet. Lekeplassen min var fra flomålet og ned, så derfor er jeg nok den jeg er i dag. Jeg har vært på fiske med de største båtene i havfiskeflåten (som var på den tiden) til de minste båtene i kystflåten. I dag er min båt 530 m.

Når jeg da bruker den enkle overskriften småmåsen så er det for at i mine guttedager hjemme så var det bare snakk om stormåsen og småmåsen.  

Hvorfor flytter så måsen inn til byer og tettsteder?

Det er hovedsakelig småmåsen som flytter.

Småmåsen gjør det samme som vi mennesker gjør, når matbutikkene blir nedlagt i utkantene så flyttet vi mennesker til tettstedet. Vi flytter etter maten. Måsen har ikke flyttet til Stussnesfjellet for den gode utsikten over Skjervøy. Noe jeg kunne lese i Fremtid i Nord for noen år siden, som en mulig årsak. 

Jeg vil her konsentrere meg om de erfaringene jeg har gjort om dette i mitt nærområde, som er Nordreisafjorden / Skjervøy-området. Går vi litt tilbake i tid, på 90 tallet, var området her enda en levende fjord. Fjorden levde, med mange sorter sjøfugler, men den største mengden fugl var nok småmåsen. Det var mat nok i fjorden, og kysttorskebestanden var enda da oppegående, så økosystemet fungerte som det skulle i juli måned når sjøfuglene trenger mat til ungene. Det var både sildyngel, krill og annen smååte som torsk og sei jaget opp til overflaten, så fuglene fråtset i mat. Men så merket vi at det ble mindre fugler på Småhakksteinene ved Hakkstein. Og det var vel da måsebestanden begynte å økte i Stussnesfjellet.

I juli måned 2002 var jeg ute og fisket, men det var ikke liv å få. Havet var forpestet av alger, og det var null sikt i havet. Jeg traff da en kompis ute ved Mollvika, en meget god fiskeplass. Sildyngelen spratt utover havet som regn så langt øyet kunne se.

Like ved oss satt det to småmåser med hodet på skakke og bare så utover havet. Da sier kompisen til meg «eg skal si han e bra fulleten når han ikke rører silda». Ja han e vel det, svarte jeg, uten å tenke noe over det. Etter jeg kom hjem om kvelden begynte jeg å tenke på dette. Den stakkars småmåsen hadde ikke sjangs å få tak i en eneste sildyngel da det ikke var fisk under som jagde silda og annen åte sammen så det ble åteknuter. På grunn av algebeltet som var i det øvre vannlaget, kom ikke fisken opp for å jage og beite på åta som var der, så da ble det ikke noen åteknuter. Og uten åteknuter hadde den stakkars småmåsen ikke muligheter å få tak i denne sildyngelen. Og måtte derfor flyge hjem til sine unger uten mat.

Siden 2002 har det vært alger hvert eneste år, mye eller litt mindre. Og på grunn av algene klarer ikke måsen og andre sjøfugler å finne nok mat til ungene. Nå klarer nok lundefugler og alkefugler seg litt bedre opp i dette likevel. Dette er fuglearter som dukker ned i havet og faktisk kan jage sildeyngel og annen åte sammen.

Hva er årsaken til denne alge-utviklingen vi har?

Kan vi også her bare skylde på klimaforandringer, ja for da har vi løst problemet med denne alge-oppblomstringen på en enkel måte. Jeg har sett på noen tall av utslipp fra fiskeoppdrett. Når fisk produseres i åpne merde-anlegg slipper det ut næringssalter direkte til miljøet.

 Organisk materiale fra oppdrett

Utslipp av organiske partikler i form av fiskeskitt vil være 12 % av fôrmengden, og i tillegg kommer det 5 % utslipp fra uspiste pellets.

Så her er det snakk om anselige mengder organisk avfall, det kan lett dreie seg om noen hundretusen tonn organiske partikler.

Går vi til utslipp fra landbruket, har forbruket av kunstgjødsel gått ned. Ser vi på kloakkutslipp fra oss mennesker, skal dette være renset.

Hva er så årsaken til disse alge-oppblomstringene?

Slik jeg ser det, peker det i retning av oppdrett. Utslipp fra landbruk har gått ned, og utslipp fra mennesker blir renset.

Men jeg er ikke forsker, det jeg har lagt fram her er bare det jeg ser med det blotte øyet, som det sies.

Det får stå opp til en og hver å bedømme dette.

 
Dette og tidligere innlegg fra Arnold Jensen: 
Arnold Jensen - Meronbloggen

Om forskning på hvorfor sjøfugler flytter til byer og tettsteder, se for eksempel en artikkel hos Framsenteret i Tromsø i 2020:
Hvorfor vil måkene være der vi er? - Framsenteret

Fra avisa Framtid i nord 27.05.2021:
"2021 er siste året i treårsperioden for den godkjente plukkingen av måseegg i Stussnesfjellet på Skjervøy. Skjervøy kommune har fått tillatelse av Miljødirektoratet til å redusere antallet egg i det sentrumsnære fjellet" ...
I full gang med eggsamlingen på Skjervøy - framtidinord.no