Meronbloggen
Hva skjer langs kysten vår? (Del 2: Turistfiske)
Turistfiske er en næring som det skal satses på for fullt. Det er en av næringene som skal redde oss etter oljens fall ifølge våre folkevalgte. Men er turistfisket bærekraftig slik det drives i dag? Svaret mitt er nei. Turistfisket er i dag helt ute av kontroll. Det er en næring som nærmest støvsuger kysten og fjordene for lokale fiskebestander. Turistfiskere som blir tatt i grensekontroller og bøtelagt for overfisket er vel bare toppen av det berømte isfjellet. Det må da være en tankevekker at det er ved grensekontroller disse fiskerne blir kontrollert og eventuelt tatt for et ulovlig fiske. Da burde vel Fiskeridirektoratet ha en avdeling på riksgrensa.
Turistfisket foregår stort sett på en tid av året da skreien har forlatt kysten vår og tar seg en ny runde ut i Barentshavet for å ete seg opp igjen. Dette fisket beskatter derfor lokale fiskebestander alt for hardt. Folk langs kysten kan fortelle at det er en merkbar nedgang i de lokale fiskebestandene. Hele sommeren ligger det jo en armada med turistfiskere rundt alle holmer og øyer.
Kvota er i dag 15 kg filet per pers. Fileteringen som blir gjort av turistfiskerne er ikke noe syn for øyet. Det kastes alt for mye førsteklasses fisk. Og folk kan fortelle om fisk som ligger på bryggekanten i solsteiken, for når turistene kommer på land skal det feires med litt snaps. Når de da går ut på sjøen igjen om kvelden, blir denne fisken tatt med og dumpet. Folk som ser alt dette skjønner ikke at det går an.
Men det groveste er likevel bruk av kamerateknologi for å leite opp kveite som ligger på bunnen, for så å harpunere eller krøke den med angler. Selv om kamerateknologi ikke er så utbredt, så vet vi at det skjer. Dette er ikke fiske, men et ran av en norsk fiskebestand. Alt dette står vi og ser på med nisselua godt trukket nedover ørene, og sier stort sett ikke noe.
Skal det være slik?
Det må bli forbudt å bruke kamera å lystre etter fisk på den måten. Turistfiskere må også kontrolleres på kaikanten på samme måte som yrkesfiskere kontrolleres. Og tillatt turistkvote må regnes i rundvekt (usløyd fisk). Et eksempel på en av de mange lovene vi fiskere har å forholde oss til: En som fisker med åpen båt hjemme på fjorden og må frakte fisken med bil til kjøper, er pålagt å melde inn vekt på fangst til Fiskeridirektoratet via SMS to timer før ankomst kai. Dette gjelder også for fiskeren som bruker bare fem minutter til kaia. Så her er ikke noe nåde å få. Og vekta på fangsten må ikke variere over 10 %. Følger ikke fiskerne lovene de er pålagt, blir det bøter og inndragning så det merkes. Så vi er snart leilendinger i eget land.
HMS
Har denne næringen noe som heter HMS? Vi treffer på turistfiskebåter fra helt under land til 25 nautiske mil ned i havet. Som det er dag, er det altfor mange ulykker i denne næringen.
Steinbit
Turistfisket belaster kysttorsk og lokale fjordtorskebestander hardt. Steinbit er også en svært viktig fiskebestand for kysten, og en ettertraktet fisk blant turistfiskerne. Den er store deler av året på grunna, til dels helt oppe ved land hvor den beiter på kråkeboller. På 1970-tallet ble oteren fredet, og da var det ikke lov å jakte oter mer. Steinbiten svømmer sakte, den kan ikke skyte fart som mange andre fiskeslag når den blir skremt, og er derfor et lett bytte for både oteren og turistfiskerne.
Lite steinbit gjør at bestander av kråkeboller ikke holdes på et forsvarlig nivå. Når det er for mye kråkeboller, beites sukkertaren (også kalt kystens regnskog) ned. I dag er store deler av kysten nesten fri for sukkertare. Så her ser hva som skjer når økosystemet ikke er i balanse.
Nå må de folkevalgte begynne å forstå alvoret i det som skjer langs kysten vår.
Foto: Tollvesenet. (Hentet fra artikkelen «turistene smugler øl inn og fisk ut» i avisa Nordlys 04.01.2013)
Hva skjer langs kysten vår? v/ Arnold Jensen, Nordreisa
Del 1: Fiske og oppdrett
Del 2: Turistfiske (dette innlegget)
Del 3: Kysttorsk i fare