Mearrasiida har fått tillatelse til å publisere en artikkel fra Årbok for Nord-Troms 2023: Da Herman mista garnlenka. Av Øyvind Rundberg. Foto©Jan R Olsen Da Herman mista garnlenkaAv Øyvind Rundberg Ved kuldeperiode og stille sjø kunne det danne seg skjellis på Kåfjorden i Lyngen. Dette var den store skrekken for mange fiskere i fjorden.Skjellis som blei drevet av sted av vind og strøm, fungerte som en nykvessa sag og kunne skjære opp båter av tre på noen få minutter. Isen kunne også skjære av ilen som ved hjelp av flytende dubbel viste hvor garnlenka var. Å trekke opp ilen med handmakt var den tyngste jobben under trekkinga, og en operasjon som gav styrke. Økonomien truet En vinter med skjellis blei ilen skåret av på lenka til min farfar, Herman. Det medførte trykket stemning på gården. Ø...
Meronbloggen
Mearrasiida har fått tillatelse til å publisere en artikkel fra Årbok for Nord-Troms 2023:: De uskrevne fjordfiskereglene av Øyvind Rundberg. Tegning: Håkon Bergmo. De uskrevne fjordfiskeregleneAv Øyvind RundbergHvem eier landområdene og hvem eier sjøen? Opp gjennom tidene har det i våres områda vært nokså vanlig å ikke skille nøye på eiendomsretten og bruksrett. Man kan tenkte mer på hvem som brukte områdene enn hvem som hadde eiendomsskjøte. På folkeskolen gikk jeg på skole annenhver dag – mandag, onsdag, fredag – tirsdag, torsdag og lørdag hadde vi rik anledning på «fridagene» til å lære å bruke naturen, leke og gjøre matnyttig arbeid, gjerne sammen med farfar som var småbruker og hjemmefisker. HandmaktFra jeg var ti år gammel, fikk jeg - sammen med farfar – væ...
Mearrasiida sin uttalelse til forslag til kommuneplanens arealdel (heretter omtalt som arealplanen). Vi kommenterer vi følgende tema: Bosetningsmønster, hyttebygging, industriområder og arbeidsplasser, natur og landskap og samisk barnehage. Tekst i kursiv er utdrag fra arealplanen. Bosetningsmønster Arealplanen skriver blant annet dette om bosetningsmønster, og områder med høy andel av samisk og kvensk befolkning: -Styrke Lakselv som knutepunkt med økt tilgjengelighet og fokus på god byggeskikk. -Samtidig åpne og støtte opp om levende bygdene utenfor Lakselv med økt næringsgrunnlag for fastboende knyttet til økt fritidsbebyggelse og reiseliv som tillegg til primærnæring. -Med hensyn til føringer for arealbruken i Porsanger (unntatt reindrift) vurderes føringer for opprettholdelse av ...
Av Hartvig Birkely Sámi báikenamat leat vássánáiggi kulturmuittut, mat addet dieđuid mo min máttarálbmot leat atnán eatnamiid ja lagaš meara ja ábi. Dás buvttán soames ovdamearkka Leavdnjavuonas. Gávdnojit báikenamat mat leat seilon sihke dološ sámegielas- ja varra maid eará dološgielain, maid otná gielladutkit eai leat vel nagodan jierpmmálaš čilgehusaid addit dasa maid dat mearkkašit. Ovdamearkka dihtii leat Leavdnjavuonas earret eará dákkár ovdamearkkat; Vasis, Rošku ja Ikkaldas. Buvttán moadde báikenammaovdamearkka Leavdnjavuonas. Álggos vuos go dal mii ássat golmmagielat guovllus, de ii leat imaš ahte soames báikenamat dákkár golmmagielat guovllus leat sorrasan oktii. Dás buvttán guokte ovdamearkka. Báikenamma Ruohtugeahči lea Lávttevuona beavžžabeal gáttis. Vuosttašoassi (...
Sametinget har tatt initiativ til Giellavahkku - samisk språkuke.I den anledning presenteres noen korte tekster på samisk. Tiltaket er et samarbeid mellom Samisk spåk- og kultursenter i Lakselv og Mearrasiida i Indre Billefjord. (2020). Takk til bidragsyterne! Hartvig Birkely:Sámi báikenamaid ilbman Steinar Nilsen: Lubmengiella - multeplukkespråkSolveig Joks: "Elvemel" - ja sámegiel sánit Kristin Elisabeth Hansen: Mu giellahistorjá – mánnávuođa-, nuorravuođa- ja ollesolbmoagisSvanhild Andersen: Muhtin báikenamat ja boares muittut Jáhkovuonas
Fortalt til Hans O. Hansen og Ove Stødle, og nedtegnet av Hans O. Hansen. (Norsk tekst under). Alf Klemetsen, Stivvranjárggas, muitalusa mieldeAlf Klemetsen muitalii iežas áhči Jon Klemetsen birra, gii lei fanasdahkki, ja mohtorfanas “Kvikk” historjjá. -“Kvikk” lei gárbbis dahkkojuvvon mohtorfatnasatnui, fanasdahkkis Jon Klemetsen, Stivrrannjárggas siskkábeal Keaissa. Fanas lei dahkkojuvvon lihttát go dábálaš gárbbis. -Fatnasa namma lei “Kvikk” F2-KS, 21 juolggi, ja 4,5 heastta Sabb -Fiellut badjelaš tumábeale/sulli 14 mm -Fiellut ja muđui muorraávdnasat oston Mathisen Sag, Álttás -Lei maid “spealla” bidjan, mas leai boagánfápmu mohtorveagas Jon Klemetsen barggai maiddái nugo heivehit mohtoraid, sihke Porsáŋggus ja Máhkarávjjus. Álfa diehtá ahte guhkidii maid šárkkaid, muitá nu...
I forbindelse med Samisk språkuke inviterte Samisk språk- og kultursenter i Lakselv båtbygger Hans O. Hansen til å snakke om båt-terminologi. Arrangementet som fant sted på Mearrasiida 23. oktober var godt besøkt, og hadde til og med besøk helt fra østersida av Porsangerfjorden. Fra den sida kunne Sverre Josefsen fortelle:
Reineier Nilut Piera med sommerbeite i Børselvområdet, fortalte at de bygde båt i Karasjok hver vinter. Det var båt gjort for sjø. Båten ble frakta med vårflyttingen over vidda. Så fiska reindriftsfolket, og de solgte fisken til pomorskutene som lå ved Vassá (Reinøya). Så solgte de båten lokalt, før de reiste tilbake på høsten. Og neste vinter bygde de en ny båt som de tok ned til fjorden, fisket og solgte båten før høstflytting.
Mearrasiida markerte lederskifte på Samefolkets dag i år. I den anledning holdt senterets nye styreleder, Ragnhild Oline Eliassen, tale for dagen. Andre innlegg fra lederskiftet vil også bli publisert her på Meronbloggen. Lihkku beivviin Mu namma lea Ragnhild Oline Eliassen ja mun lean Goarahatjávrris – dahje Leamošjávrris – eret.Mun lean Grete-Liv-RávdnáMun lean Hans Leonardsen-Hilda-Grete-Liv-RávdnáMun lean Nils Persá-Kreitá-Ragnvald-Grete-Liv-RávdnáMun lean Ovllá-RávdnáMun lean Sámmol-Rávdná-Ovllá-RávdnáJaMun lean Ommu-Sofe-Máret-Sofe-Eljas-Ovllá-Rávdná Slik kunne jeg ha fortsatt å tegne røttene til mitt eget livstre, liknende røtter som i deres livstre, og før eller siden vevd sammen med deres røtter. Røtter som ville tatt meg ut på havet, inn i fjordene og elvedalene og opp på v...