Samisk språk og ordbank

Det er 16 ord i valgt kategori i ordbanken
Søk i ordbank

Velg kategori

Ord Beskrivelse
badjeropmu

badjeropmu (pl. -romut) (Pors.) s. øverrembord, bordet som er ovenfor midtrembordet på spissbåt.

 

Norsk - øverrembord
bárbmi

bárbmi (Pors. Wiklund) ~  bárdi (pl: bárddit) (Revsb.) s. lik på seil (telne langs kanten på seilet).

Norsk - lik på seil
báškken

báškken (pl: báškkenat) (Pors.) s.  liten flatbunnet robåt (sjekte, jolle), eller liten båt av annen type.

Mun osten sus báškkena. -Jeg kjøpte sjekta av ham. (Pors.)

Norsk - småbåt
bastta

bastta (Pors.) s. båtklemme

Redskap som brukes til å klemme eller holde båtbordene på plass under bygging av båt.

Norsk - båtklemme
bealgoalmmatsiessat

bealgoalmmatsiessat (Pors.) ato-og-halvroms

Når båten har to og et halvt rom.

Norsk - to-og-halvroms
bealnjealjatsiessat

bealnjealjatsiessat (Pors.) a. tre-og-halvroms.

Når båten har tre og et halvt rom.

Norsk - tre-og-halvroms
beantá

beantá (pl: beanttát) (Qvig. 1893, Friis) ~ peantu (Pors. (iflg. Qvig. 1893), Friis) s. 1. tau festet med kroker (roahkit) i framkant av seilet, til å skjerpe seilet med. 2. (Friis [Øst-Finnmark?]) stang til å utspeile seilet med.

"de návt čavgá beanttáid nala" – "således strekker han på pentene"   (Qvig. LES. II, 1928, s.376)

Norsk - pente
beassat

beassat (Pors.) v. løsne (om f.eks. båt på betøyning)

 

Norsk - løsne
bihkka

bihkka (Pors.) s. tjære

Man smører trebåter med tjære for å beskytte og tette treet.

Norsk - tjære
bihkkadit

bihkkadit (Pors.) v. tjærebre, smøre med tjære

I Porsanger sier man smøre båten på norsk, sjeldnere tjærebre.

Norsk - tjærebre
blohkka

blohkka (Revsb.) s.  innretning til å ha tau som skal strammes, igjennom. Det kan være i seilrigg eller i talje.

Norsk - blokk
borjjas

borjjas (Pors.) s.  seil: utspent duk som når vinden fyller det kan drive en båt. rohttet borjasa heise seil. luoitit borjasa ta ned seil. olles borjasiid for fulle seil. alidit borjasa heve seilet. vuolidit borjasa senke seilet. geahpedit borjasa minke seil, reve.

Rohttejehkot borjasa! - nå heiser vi seil! (Lagercrantz 1941: s. 251)

Luoitut! - Nå tar vi ned (seilet)! (Lag. 1941: s.247)

Go biegga loažžu, de buorebut čavgat borjasa. - Når vinden løier av, da strammer vi seilet bedre. (Friis.)

Norsk - seil
borjjasriekkis

borjjasriekkis (Pors.) s.  seilring: ring som fester storseil til masta. Seilet har flere slike ringer oppover masta.

Norsk - seilring
borjjassággi

borjjassággi (Qvig. 1929) s. seglestikke, pinne som stikkes gjennom ripa for å feste seilets hals (på råseil).

Coggá návt borjjassákki. -Sådan setter han seilstikka. (Qvig 1929: s. 26.)

Norsk - seglstikke
bummolbáddi

bummolbáddi (Pors.)   s. bommulstråd, bl. a. som stitråd (tetningsmiddel i båtbordas skar og su).

s. earret eará báddi maid bidjá sávnnjiide ja skáruide vai šaddet diktásat.

Bihkka galgá sávdnjái vai bummolbáddi giddana ja de doallá veahá veahkkin divttisin dan. - Det skal være tjære i omlegget så bommulstråden setter seg fast, og så hjelper den litt med å holde det tett (HOH-1954.)

Norsk - bommulstråd
bunet

bunet (pl: bunehat) Qvig. 1929) s.  bonett: underseil for jekt. En båt kan ha flere bonetter som lisses til seilet. De kan tas av under vind.

Mii galgat bunehiid eret váldit – vi skal ta bonetter fra (seilet) ((Qvig. 1929: s. 280.)

Norsk - bonett