Søk i ordbank

Velg kategori

Ord Beskrivelse
beantá

beantá (pl: beanttát) (Qvig. 1893, Friis) ~ peantu (Pors. (iflg. Qvig. 1893), Friis) s. 1. tau festet med kroker (roahkit) i framkant av seilet, til å skjerpe seilet med. 2. (Friis [Øst-Finnmark?]) stang til å utspeile seilet med.

"de návt čavgá beanttáid nala" – "således strekker han på pentene"   (Qvig. LES. II, 1928, s.376)

Norsk: pente