Samisk språk og ordbank

Det er 25 ord i valgt kategori i ordbanken
Søk i ordbank

Velg kategori

Ord Beskrivelse
sávdnjeárpu

sávdnjeárpu (Pors. HOH)   s.  báddi (dábálaččat bummolbáddi) mii biddjo skárrui dahje sávdnjái vai fanas jeahká čázi.

Norsk - sitråd
sávdnji

sávdnji (Pors.) s. 1 omlegging (der to flater ligger mot hverandre og sŧs eller klinkes fas. 2 Spikerlignende gjenstand som man bruker under klinking. (se duorrannávli).

Norsk - båtsaum
siessi

siessi (pl. siessit)  (Revsb., Pors.) s. rom i båt.

Hovedrom som båten er delt inn i, utenom skottene foran og bak. Rommene avgrenses av tofter og spanter.

Norsk - rom
sivlebáddi

sivlebáddi (Pors.) s. vant (tau eller vaier som støtter båtmasta).

Mun deiven oažžut gitta sivlebáddái. - Jeg råket å få tak i vantet. (AB-1913).

Norsk - vant
sivli

sivli (Revsb., Pors.) s. båtmast.

Norsk - mast
skáktá

skáktá (pl: skávttát) (KN, Friis) s. seilskjøte (skaut): tau i nedre hjørne av seil, som man kan stramme eller slakke seilet med. geassit skávttá trekke inn skjøtet (stramme). luoitit skávttá slakke skjøtet. Det norske ordet skjøte blir av Stockfleth oversatt til samisk med borjjasstielas.

Seilskjøtet er vanligvis festet til ripa, men flyttes under vending til motsatt side. Råseilet har to skjøter, og det som er fremst til enhver tid kalles hals (hálsa). Halsen festes vanligvis med seilstikke (borjjassággi). Når råseilet minskes nedover (deattašit), føres fremre skaut vanligvis gjennom en eller flere klør (kluovva) og krøkes til ripa.  

De geassá son borjas bajás ja čavgá skávttá gitta - "Så heiser han seil og setter fast skjøtet." (Ravila 1931, s. 164.)

Luoitte skávtta! - "Fir på skjøtet!" (Stockfleth, Friis)

Hoigat borjjasskávtt-geaži klova-ráigge čađa! "Ta og før seilskaut-enden gjennom kloa!" (Lagercrantz 1939)

Norsk - seilskjøte
skálka

skálka (Pors.) s. skalk.

Flat del av tre bak stavnen på spissbåt. Dreggtauet er fast i et hull i skalken.

Norsk - skalk
skárru

skárru (Pors.) (pl: skárut s. skar: skjøte mellom båtbordene, mellom kjøl og lott, eller mellom lott og stavn.

s. joatkka dahje lakta gaskkal fanasfielluid, gaskkal giellasa ja loahta, dahje gaskkal loahta ja stávnni.

Dien skáru lean duorran. - Jeg har klinket det skaret der (HOH-1954.)

Norsk - skar
skávttát

skávttát (ml.(Pors.) s. åreskaut

Trebiter på årene som holder dem rett på ripa under roing.

Norsk - åreskaut
skávžžet

skávžžet (Qvig. 1893) s.  lyrodd: lite trestykke festet der ripa møter stavnen.

Norsk - lyrodd
skohppi

skohppi (pl: skohpit) (KN) ~ borjjaskohppi (Friis) s. 

seilets buk eller «sekk»: bul eller pose som blir i seilet når det er fylt med vind.

Norsk - bul i seil
skohtas

skohtas (Revsb., Pors.) s. skott i båt.

"Rom" fremst og bakerst i båten.

Norsk - skott
snáhki

snáhki (pl: snágit) (KN)   s. stag: tau fra masta til framstavnen.

Norsk - stag
spissá

spissá (pl: spissát) (Pors.) s. spissbåt: båttype som ikke har opphøyde stevner slik som f. eks. nordlandsbåt har.

Spissát ledje dábálaččat oanihat ja govddibut go gárbát. - Spissbåtene var vanligvis kortere og bredere enn nordlandbåtene. (AE-.)

Norsk - spissbåt
spoaŋga

spoaŋga (Pors.) s. spong.

Jernbeskyttelse på stavnen/lotta.

Norsk - spong
stávdnebastta

stávdnebastta (pl: - basttat) (Pors. HOH)   s. stavnklemme.

neavvu mainna cikcu fanasfielluid gitta stávdnái dagadettiin.

Mun lean ráhkadan ođđa stávdnebastta. Mus eai leamaš goasge buori stávdnebasttat. - Jeg har lagd ny stavnklemme. Jeg har aldri hatt gode stavnklemmer. (HOH-1954)

Norsk - stavnklemme
stávdnesávdnji

stávdnesávdnji (Pors. HOH)   s.  stavnsu: der båtbordene ligger mot stavnen ;dakko gokko fanasfiellut bohtet stávnni vuostái.

Dál lean, duon, stávdnesávnnji heavvalastimin dasa, maŋábeallái dohko.  - Nå holder jeg altså på å høvle stavnsu, der bak. (HOH-1954)

Norsk - stavnsu
stávdni

stávdni (Revsb., Pors.) s. stavn.

Delen som en er fortsettelse av kjølen og lotta fremst (og bakerst) på båten.

Norsk - stavn
stivrenállu

stivrenállu (Friis) s.  styrnål: nål som låser styrløkka til styrlåset (se stivrranfárfu og stivrranlohkka.)

Norsk - styrnål
stivrran

stivrran (pl: stivrranat) (Pors.)  s.  ror: innretning som er er festet under vannlinjen bak på båt og brukes til å forandre båtens retning i vannet. (På tradisjonelle seilbåter regulerer man roret enten med válla eller med en stivrransággi.

Son návt bidjá stivrrana gitta – Sånn setter han roret fast. (Qvig.1928: s. 376.)

Norsk - ror
stivrranfárfu

stivrranfárfu (KN) s.  jernhempe for å feste roret med. Nedre styrløkke er en løkke fast i kjølen under vann. En jerntapp i styret tres inn på løkka for å feste roret. Øvre styrløkke er fast i roret og festes på en låsinretning eller «hengsel» i stavnen og låses med en slags nål.

Norsk - styrløkke
stivrranoaivi

stivrranoaivi (KN) s.  leddet mellom roret og styrvolen.

Norsk - styrtunge
stivvranlohkka

stivrranlohkka (KN, Stockfleth) s. 

styrlås: hengsel eller klaff i stavnen for å feste rorets øvre styrløkke til, for deretter å låses med en styrnål (se stivrranfárfu).

Norsk - styrlås
stuorraborjjas

stuorraborjjas (Pors., Revsb.) s. storseil (på sneseilrigg er det seilet bak masta.)

Dat lei stuorraborjjas, dat lei dat mii maŋágeahčen..., mas gáffal lei. - Det var storseilet, det som var bak..., som hadde pik. (AE-.)

Norsk - storseil
suvdil

suvdil (Pors.) a. god til å frakte med (om båt).

Når båten flyter godt med mye tyngde og er god til å frakte med.

Norsk - god til å frakte med