Samisk språk og ordbank

Det er 16 ord i valgt kategori i ordbanken
Søk i ordbank

Velg kategori

Ord Beskrivelse
dáidnat

dáidnat (Pors.) v. lappe båt med fjølbiter.

Norsk - lappe båt
dáidni

dáidni (Pors.) s. fjølbit man lapper båt med.

Norsk - fjølbit til lapping av båt
dámpa

dámpa (KN) s. båt med dampmotor.

Norsk - dampbåt
deahkka

deahkka (pl. deahkat) (KN) s.  dekk: fast gulv som dekker over båten .

Norsk - dekk
dilljá

dilljá (pl. dillját) (Revsb., Pors.) s. tilje, plikt.

"Gulvplate" i båt som kan løftes bort. Det er tiljer i hvert rom i båten.

Norsk - tilje
doadjit

doadjit (Pors.)   v. brekke, bl.a. i betydningen høvle eller pusse av kanten på båtbord (HOH-1954.)

v. earret eará heavvalastit fanasfiellu ravdda (HOH-1954.)

Doaján dan ravdda. - Jeg høvler av den kanten (HOH-1954.)

Norsk - brekke
doaresbáddi

doaresbáddi (Qvig.1929 s. 16) s. bras: tau festet til råseils rå (fádda)  for å dreie (svinge) seilet med. Kalles også oalgebáddi og áktán. geassit doaresbátti brase, dra i brasen, sette brasen. luoitit doaresbátti slakke brasen.

Bijaiga báhkii (gesii doaresbátti nala vai borjjas ii vuostá časkke). -  "de braste bakk [trakk brasene ned så ikke seilet slår i mot] (Qvig LES IV 1929 s.16-17.)

De luittii doaresbáttiid, vai biegga dievvá borjasiidda -"da braste det fulle seil [ga ut på brasene så vinden fyller seilene.] (QvigLES-IV 1929 s.16-17.)

Norsk - bras
dokŋadit

dokŋadit (Pors.) v. sette til å trutne.

Sette båt i vann så treet trekker vann og blir tett.

Norsk - sette til å trutne
dokŋat

dokŋat (Pors.) v. trutne.

Når båten trekker vann og blir tett, så trutner den.

Norsk - trutne
dreagga

dreagga (pl. dreakkat) (Revsb., Pors.) s. dregg

Dreggen er fast i enden av dreggtauet. Den har 4-5 tenner som fester seg i botn eller på land for å holde f.eks. en båt på plass.

Norsk - dregg
duoktu

duoktu (Pors.) ~ duovtu (Revsb.) s. tofte, tofte som sitter løst i båten

Tofter er sitteplasser i båt.

Norsk - tufte
duoraldat

duoraldat (Pors.)   s. en klink (konkret resultat av klinking), se duorrat.

s.   dat mii lea durron, gč. duorrat.

Dat galgá okta duoraldat dákko maŋábeal skáru - Det skal være en klink her bak skaret (HOH-1954).

Norsk - klink
duorrannávli

duorrannávli (KN)   s. båtsøm: spikertype som brukes til klinking, den er mykere og har større hode enn båtspiker.

s. spihkáršládja mainna duorrá fansfielluid. Daid časká fiellu olggobeale sisa, ja siskkabelade lea rohpi masa giddana. Dat lea gasit ja dipmasat go fanasspihkár.

Norsk - båtsøm
duorranruovdi

duorranruovdi (Pors. HOH)   s. rodriver: jern som holdes mot roa når man slår med klinkhammer. Se duorrat.

ruovdi maid dolle robi vuostái go duorrá duorranveahčiriin. Gč. duorrat.

Norsk - rodriver
duorranveahčir

duorranveahčir (Revsb., Pors.)   s. klinkhammer

s. veahčir man oaivi lea duolbbas ja jorbbas ovdan ja čohkal maŋŋin. Dan geavaha go duorrá.

Norsk - klinkhammer
duorrat

duorrat (Pors.) vklinke

Når man klinker banker man båtsaumen gjennom f.eks. to båtbord og holder roen på andre siden, slik at båtsaumen bankes gjennom roen og slik låses fast. Trebåter klinkes vanligvis.

Norsk - klinke