skáktá

skáktá (pl: skávttát) (KN, Friis) s. seilskjøte (skaut): tau i nedre hjørne av seil, som man kan stramme eller slakke seilet med. geassit skávttá trekke inn skjøtet (stramme). luoitit skávttá slakke skjøtet. Det norske ordet skjøte blir av Stockfleth oversatt til samisk med borjjasstielas.

Seilskjøtet er vanligvis festet til ripa, men flyttes under vending til motsatt side. Råseilet har to skjøter, og det som er fremst til enhver tid kalles hals (hálsa). Halsen festes vanligvis med seilstikke (borjjassággi). Når råseilet minskes nedover (deattašit), føres fremre skaut vanligvis gjennom en eller flere klør (kluovva) og krøkes til ripa.  

De geassá son borjas bajás ja čavgá skávttá gitta - "Så heiser han seil og setter fast skjøtet." (Ravila 1931, s. 164.)

Luoitte skávtta! - "Fir på skjøtet!" (Stockfleth, Friis)

Hoigat borjjasskávtt-geaži klova-ráigge čađa! "Ta og før seilskaut-enden gjennom kloa!" (Lagercrantz 1939)