Samisk språk og ordbank

áiru (Revsb., Pors.,) s. neavvu mainna suhká, guhkes čuolda mas lea obmir,skávttát ja lieđbmá.

ákŋobáddi (áŋŋobáddi Revsb.) s. keipbånd

Tauløkke på keipen som man holder åren gjennom når man ror.

ákŋu (pl. áŋut) Pors.) ~ áŋŋu (pl. áŋut) (Revsb.) s. keip

Gjenstand på båtripa som man har årene i når man ror. Den peker oppover bak og/eller fremme, og man presser årene mot den når man ror.

áktán (pl: áktánat) (KN, Friis, Pors.) s. bras, se doaresbáddi.

áŋkor (Revsb., Pors.) s. anker

ásan (pl. ásanat) (Pors.) s. æsing

Tynn lekter som nøkkes fast i øverrembordet og ripbordet på innsiden av båten. Den går på langs i båten og toftene hviler på den.

badjeropmu (pl. -romut) (Pors.) s. øverrembord, bordet som er ovenfor midtrembordet på spissbåt.

bárbmi (Pors. Wiklund) ~  bárdi (pl: bárddit) (Revsb.) s. lik på seil (telne langs kanten på seilet).

báškken (pl: báškkenat) (Pors.) s.  liten flatbunnet robåt (sjekte, jolle), eller liten båt av annen type.

Mun osten sus báškkena. -Jeg kjøpte sjekta av ham. (Pors.)

bastta (Pors.) s. båtklemme

Redskap som brukes til å klemme eller holde båtbordene på plass under bygging av båt.

bealgoalmmatsiessat (Pors.) a. to-og-halvroms

Når båten har to og et halvt rom.

bealnjealjatsiessat (Pors.) a. tre-og-halvroms.

Når båten har tre og et halvt rom.

beantá (pl: beanttát) (Qvig. 1893, Friis) ~ peantu (Pors. (iflg. Qvig. 1893), Friis) s. 1. tau festet med kroker (roahkit) i framkant av seilet, til å skjerpe seilet med. 2. (Friis [Øst-Finnmark?]) stang til å utspeile seilet med.

"de návt čavgá beanttáid nala" – "således strekker han på pentene"   (Qvig. LES. II, 1928, s.376)

beassat (Pors.) v. løsne (om f.eks. båt på betøyning)

bihkka (Pors.) s. tjære

Man smører trebåter med tjære for å beskytte og tette treet.

bihkkadit (Pors.) v. tjærebre, smøre med tjære

I Porsanger sier man smøre båten på norsk, sjeldnere tjærebre.

blohkka (Revsb.) s.  innretning til å ha tau som skal strammes, igjennom. Det kan være i seilrigg eller i talje.

borjjas (Pors.) s.  seil: utspent duk som når vinden fyller det kan drive en båt. rohttet borjasa heise seil. luoitit borjasa ta ned seil. olles borjasiid for fulle seil. alidit borjasa heve seilet. vuolidit borjasa senke seilet. geahpedit borjasa minke seil, reve.

Rohttejehkot borjasa! - nå heiser vi seil! (Lagercrantz 1941: s. 251)

Luoitut! - Nå tar vi ned (seilet)! (Lag. 1941: s.247)

Go biegga loažžu, de buorebut čavgat borjasa. - Når vinden løier av, da strammer vi seilet bedre. (Friis.)

borjjasriekkis (Pors.) s.  seilring: ring som fester storseil til masta. Seilet har flere slike ringer oppover masta.

borjjassággi (Qvig. 1929) s. seglestikke, pinne som stikkes gjennom ripa for å feste seilets hals (på råseil).

Coggá návt borjjassákki. -Sådan setter han seilstikka. (Qvig 1929: s. 26.)

bummolbáddi (Pors.)   s. bommulstråd, bl. a. som stitråd (tetningsmiddel i båtbordas skar og su).

s. earret eará báddi maid bidjá sávnnjiide ja skáruide vai šaddet diktásat.

Bihkka galgá sávdnjái vai bummolbáddi giddana ja de doallá veahá veahkkin divttisin dan. - Det skal være tjære i omlegget så bommulstråden setter seg fast, og så hjelper den litt med å holde det tett (HOH-1954.)

bunet (pl: bunehat) Qvig. 1929) s.  bonett: underseil for jekt. En båt kan ha flere bonetter som lisses til seilet. De kan tas av under vind.

Mii galgat bunehiid eret váldit – vi skal ta bonetter fra (seilet) ((Qvig. 1929: s. 280.)

caggi (Pors.)  (pl: cakkit)   s. skorde, støtte, bl.a. for å holde båtens form mens den lages.

s. earret eará muorra mii doallá hámi fatnasis dagadettiin.

Go gággá dás de, de bahá gielas johtit, go mun válden eske duoppe duoid cakkiid siskkabealde. - Når man bryter på her, så har kjølen lett for å flytte seg, for i sted tok jeg bort de skordene på innersiden. (HOH-1954)

čáhceráigi (Pors.)  s. vannrenne, vågriss, vågross. Liten renne i båtens bunn mellom bandene og båtbordene.

s. sadji fanasvuođus rákkuid ja fielluid gaskkas gokko čáhci beassá golgat meattá.

čáhceriipu (Pors. HOH) s. skvettripe

Ekstraripe utfor ripa som reduserer vannsprut inn i båten. Skvettripe går på langs av båten.

čoavjái (Pors.) a. rund (om båtens "mage")

Når båtens "mage" (kjølbordet og botnbordet) er veldig buet, eller rund.

dáidnat (Pors.) v. lappe båt med fjølbiter.

dáidni (Pors.) s. fjølbit man lapper båt med.

dámpa (KN) s. båt med dampmotor.

deahkka (pl. deahkat) (KN) s.  dekk: fast gulv som dekker over båten .

dilljá (pl. dillját) (Revsb., Pors.) s. tilje, plikt.

"Gulvplate" i båt som kan løftes bort. Det er tiljer i hvert rom i båten.

doadjit (Pors.)   v. brekke, bl.a. i betydningen høvle eller pusse av kanten på båtbord (HOH-1954.)

v. earret eará heavvalastit fanasfiellu ravdda (HOH-1954.)

Doaján dan ravdda. - Jeg høvler av den kanten (HOH-1954.)

doaresbáddi (Qvig.1929 s. 16) s. bras: tau festet til råseils rå (fádda)  for å dreie (svinge) seilet med. Kalles også oalgebáddi og áktán. geassit doaresbátti brase, dra i brasen, sette brasen. luoitit doaresbátti slakke brasen.

Bijaiga báhkii (gesii doaresbátti nala vai borjjas ii vuostá časkke). -  "de braste bakk [trakk brasene ned så ikke seilet slår i mot] (Qvig LES IV 1929 s.16-17.)

De luittii doaresbáttiid, vai biegga dievvá borjasiidda -"da braste det fulle seil [ga ut på brasene så vinden fyller seilene.] (QvigLES-IV 1929 s.16-17.)

dokŋadit (Pors.) v. sette til å trutne.

Sette båt i vann så treet trekker vann og blir tett.

dokŋat (Pors.) v. trutne.

Når båten trekker vann og blir tett, så trutner den.

dreagga (pl. dreakkat) (Revsb., Pors.) s. dregg

Dreggen er fast i enden av dreggtauet. Den har 4-5 tenner som fester seg i botn eller på land for å holde f.eks. en båt på plass.

duoktu (Pors.) ~ duovtu (Revsb.) s. tofte, tofte som sitter løst i båten

Tofter er sitteplasser i båt.

duoraldat (Pors.)   s. en klink (konkret resultat av klinking), se duorrat.

s.   dat mii lea durron, gč. duorrat.

Dat galgá okta duoraldat dákko maŋábeal skáru - Det skal være en klink her bak skaret (HOH-1954).

duorrannávli (KN)   s. båtsøm: spikertype som brukes til klinking, den er mykere og har større hode enn båtspiker.

s. spihkáršládja mainna duorrá fansfielluid. Daid časká fiellu olggobeale sisa, ja siskkabelade lea rohpi masa giddana. Dat lea gasit ja dipmasat go fanasspihkár.

duorranruovdi (Pors. HOH)   s. rodriver: jern som holdes mot roa når man slår med klinkhammer. Se duorrat.

ruovdi maid dolle robi vuostái go duorrá duorranveahčiriin. Gč. duorrat.

duorranveahčir (Revsb., Pors.)   s. klinkhammer

s. veahčir man oaivi lea duolbbas ja jorbbas ovdan ja čohkal maŋŋin. Dan geavaha go duorrá.

duorrat (Pors.) v. klinke

Når man klinker banker man båtsaumen gjennom f.eks. to båtbord og holder roen på andre siden, slik at båtsaumen bankes gjennom roen og slik låses fast. Trebåter klinkes vanligvis.

fádda (Pors. Wiklund) s. rå til seil (mastens tverrstang, der det såkalte råseilet på råseils-rigg henger).

En som gjør en båt, bygger en båt

fanasfiellu (pl. fanasfiellut) (Revsb., Pors.) s. båtbord.

fanasmotor (Pors.) s. båtmotor.

Både om innenbords- og påhengsmotor. På spissbåt og speilbåt brukes vanligvis påhengsmotor.

fanasroahkki (Pors.) s.   båtshake: stang til å krøke fast fortøiningstau eller lignende.

fanasspihkár (Pors.)   s. båtspiker: spiker som brukes til båtbygging, særlig i stavn og kjøl. Båtspiker er tynnere enn båtsøm.

s. spihkáršládja maid geavaha earenoamážit stávdnái dahje giellasii. Fanaspihkár lea seakkit go duorrannávli (sávdnji).

fanasváhter (Pors. HOH) (pl: fanasváhterat)   s. båtvater: instrument til å måle båtbordas legg (helningsgrad) med.

s. neavvu mainna mihtida fanasfielluid álu.

fásti (Pors.) s. dreggtau.

Tauet som går fra båten til dreggen.

femberet (pl. femberegat) (Pors.) s. fembøring

Båttype større enn åttring. En stor seilbåt av typen nordlandsbåt som tidligere var vanlig i Nord-Norge. Tidligere skal fembøringer ha vært brukt også i Porsanger.

"Muhto ovdal, eai lean šat min áigge, gohčoduvvui fember[eg]in - "Men før, de var ikke lenger i vår tid, kaltes fembøring." (HH-1916)

fiellogeardi (Pors.)   s. bordgang: et omfar bord (f. eks. halsbordet rundt hele båten).

s. fiellodássi, buot fiellut mat ovtta dásis mannet birra fatnasa, omd. čoavjefiellu oktan joatkkain.

Dat manná olles [fiello-] geardi dohko, birra buot, gitta ovddas ja maŋás. - Det går et omfar der, helt rundt, framover og bakover (HOH-1954.)

fiskafiellu (Pors.)   s. fiskefjøl: fjøl som kan settes under midttoftene som skille mellom rommene.

s. Fiellu maid sáhttá bidjat gaskanjiejaid (niejaid) vuollái earuhan dihtii sissiid. Siessái mas lea fiskafiellu guovtte bealde sáhttá bidjat guliid jnv.

Gaskasiessi, diesa bidje guliid ja fiskafiellu ráhkadedje dasa. - Midtrommet, der hadde de fisken og lagde fiskefjøl der (HOH-1954).

fuhkká (gen: fuhká) (Revsb., Pors.) s. fokke (mindre seil festet i staget framme.)

Die lei fuhkká, dat mii ovddabealde..., ja dat fas lei vitnjut dán láhkái dien sivllis. - Der er fokka, den som er foran..., og den igjen gikk sånn på skrå fra masta. (AE-.)

fuhkkábáddi (Revsb.) s. fokkefall. 

gáffal (Revsb., Pors.)   s. klauv: del av pik som griper om masta.

gárbbis (pl. gárbat) (Revsb., Pors.) s. nordlandsbåt

Tradisjonell båt som tidligere var den vanligste båttypen på sjøen i Nord-Norge. 

gaskarapmu (pl. -romut) (Pors.) s. midtrembord, bordet som er ovenfor nederrembordet på spissbåt.

geassinbáddi (Stockfleth, Friis) s. seildrag: tau til å heise opp seilet med.

gielas (pl. giellasat) (Revsb., Pors.) s. kjøl i båt.

Kjølen er den nederste sentrale delen på en båt. Kjølen langs hele båten og er grunnkonstruksjonen som båten bygges ut ifra.

giellabordespihkár (Pors. HOH)   s. kjølbordspiker: båtspiker til å spikre fast kjølbordene med (se fanasspihkár.)

giellabordi (Pors.) s. kjølbord, nederste bord på spissbåt.

giellasávdnji (Pors. HOH)   s. kjølsu: omlegg (sávdnji) mellom kjølbord og kjøl, spor i kjølen der kjølbordet legges.

s. dakko gokko giellabordi boahtá giellasa vuostái, gurra giellasis gokko giellabordi boahtá vuostái.

Dá lea giellasávdnji, giellabordesávdnji. - Her er kjølsua, spor for kjølbordet. (HOH-1954)

goalva (Pors.) s. båthvelv.

Bunnen på en hvelvet båt.

gobbarumfanas ~ kobrumfanas (Pors.) s. kobrumsbåt: 3 1/2-roms eller 4 1/2-roms båt.

golmmasiessat (Revsb., Pors.) a. treroms (om båt).

Når båten har tre rom.

golmmasugan (pl.-suganat) (Pors.) s. båt for tre roere.

guollesiessi (Pors.) s. fiskerom i båt.

Rom i båten med fiskefjøl på begge sider slik at fisken holdes der. Vanligvis benyttes midtrommet som fiskerom.

guovttesiessat (Revsb., Pors.) a. toroms (om båt).

Når båten har to rom.

hálsa (gen: hálssa)(KN, Pors. (Qvig. 1893)) s.   1 fremste rom i båten. 2 (Qvig. 1893) : det seilskautet som er fremst på råseil (se skáktá).

De bođii ovdageahčái almmái ja čohkkánii hálsii- da kom en mann fram i båten og satte seg i halsen (Lag. 1961, s 102.)

jákta (pl: jávttat) (Qvig. 1893, KN) s.  jekt: lasteskip-type rigget med råseil, viktig i tørffisktransport til Bergen i gamle dager.

jolla (pl: jollat) (KN) s. jolle. Båt med ganske flat kjøl og vanligvis med akterspeil.

juokŋat (Pors.) v. tørke, sprikke, glisne.

En trebåt som står lenge på land i sola tørker, sprikker og glisner.

juolgi (Pors.)   s. fot, feste; bl.a. innretning der kjølen står fast under båtbygging (bakkestokk, barkstokk, kjølbenk.)

s. earret eará rusttet man alde gielas orru fatnasa dagadettiin.

juoŋas (Pors.) a. tørket, sprikket, glissen (om trebåt).

En trebåt som har stått lenge på land i sola, er tørket, sprikket og glissen (utett).

"Ii juokŋa fatnasiin leat veara vuolgit meara ala."

"Det er ikke vits å dra med en utett båt på sjøen."

juorbbas (Pors. TE) a. rullete, som ruller lett (om båt)

kluovva (pl: kluovat) (Pors) s.  
klo: løkke i sidetelna på råseil. Når det på grunn av vindstyrke er behov for å minke seil nedover, så rulles noe av seilet opp og festes med band, så fører man skautet gjennom en eller flere klør i framtelna på seil (eller kloa kan hektes til seglkrok). Det settes flere klør ettersom hvor mye vind det er. F. eks. golbma kluova deaddit sette 3 klør. Se også deaddit.

klyvar (Pors.) s.  klyver: seil på en bom som går fra stavnen framover.

koallár (Revsb.) (pl: koallárat) s. 

koller: visse større nordlandsbåter har to kollere framme (korte stenger hvor man kan oppbevare fortøiningstau.)

láŋisa (pl: láŋisat) (Pors.) ~ láŋeisset (pl: láŋeissedat) (Pors. (iflg. Qv1893))   s. lanlise: list langs ripa på utsiden av båt.

seakka muorra mii manná guhkkut fanasrippu olggobeale ja nanosmahttá fatnasa.

lieđbmá (Pors.) s. åreblad.

Den flate enden av åren som er i vannet under roing.

liehkkofanas (Pors.) s. speilbåt.

Båt med flat akterende (akterspeil).

liehkku (pl. liehkut) (Pors.) s. akterspeil.

Akterspeil. Flat bakende på speilbåt.

loađjá (pl: loađjját)(Qvig. 1927) s.  lodje, transportskip brukt av pomorer (russere) før 1880-årene. Se også ruošša-njoavdnji.

Muhtumin bođii stuorra loađjá Njávdán-joga mel bajás. - engang kom en stor lodje opp over Neidenelven. (Qvig. 1927:s. 530.)

loahtta (Revsb., Pors.) s. lotte.

Nederste del av stavnen, der stavnen møter kjølen.

maŋŋin (Pors.)  adv. akterut, att, langt bak på noe.

maŋŋusu ~ maŋŋusii (Pors.) a. menddo lossat maŋŋin, go maŋŋin lea menddo ollu guorbmi (fanas)

meallá (Pors.) s. styreåre til elvebåt.

Kort åre med bredt blad som brukes til å styre elvebåt med.

mesána (Revsb.) s.  mesan: seil på bakerste mast. På nyere fiskebåter brukes det for å få båten til å rette seg etter været.

náhpol (Pors.) s. nugle.

Korkpropp som sitter i nuglehullet i båtbunnen. Man trekker ut nuglen hvis man skal tømme båten for vann.

náhpolráigi (Pors.) s. nuglehull.

Hull i båtbunnen som brukes for å tømme båten for vann. I nuglehullet sitter en nugle som man trekker ut når man skal tømme båten for vann.

njealjit (pl: njealjigat ~ njealjidat) (Pors.) s.  åttring: nordlansdbåt opprinnelig med 4 roere. Nyere åttringer har 5 mann.

njiedja (Pors.) ~ niedja (Qvig. 1893) s. tofte som sitter fast i båten

Tofter er sitteplasser i båt.

"It galgga njiejaid bokte mannat fatnasii jus gahčat merrii, vai ii gopmán." - "Du må ikke klatre inn i båten ved toftene hvis du faller i sjøen, så den ikke tipper." (HOH-1954)

njiellu (Pors.) s. båtens egenskap til å ta sjø, innløp, svelging. Båtens bunn og hals skal være smal framme og bak for at det skal bli god svelging, som er viktig for seilbåter.

"Dán fatnasis lea (buorre) njiellu" - "Båten er bygd sånn at den går godt i sjøen."

njulget (Pors.)   v. , få noe rett, f eks. kjøl og stavn, også: "skyte til" (høvle bordene i båtens overkant for å få det likt på begge sider).

v. ráhkadit njuolga, omd. giellasa ja stávnni, maiddái: heavvalastit fanasfiellu badjeravdda vai šaddá guovtte bealde seammáláhkai.

Riipofiellu njulgen dan láhkai go... - Ripbordet skyter jeg til  på den måten at... (HOH-1954.)

notkat (Pors.) v. tette hull (med noe).

nuhkket (Pors.) v. nøkke.

Slå spiker gjennom noe og bøye spikerens ende slik at den låses fast. Æsingen i båt ble nøkket fast.

oalgefárju (Friis) s. råseil.

opmir (Pors.) s.årelom, håndtak på åre.

ovdan (Pors.) adv. framme ( f eks i båt).

ovdasu ~ ovdasii (Pors.) a. framtung, feillastet så den er for tung fremme (om båt)

piika (pl: piikkat) (Revsb., Pors.)  s. pik (på sneseilrigg).

rággu (pl. rákkut) (Revsb., Pors.) s.  band i båt (med forlenger) (tilsvarer spant på kravellbygd båt).

Dál lean bidjamin ovdarákku gitta. - NÅ holder jeg på å sette frambandet fast (HOH-1954.)

ráhki (Revsb., Pors.) s. slitekant på kjølen, kjøllist.

List eller kant av tre, metall, plast osv. utpå kjølen som beskytter kjølen mot slitasje.

ráhkká (pl: ráhkát) (Friis, KN) s. seil-rakke: innretning som holder råen til masta.

reiva (pl:reivvat) (Revsb.) s.  rev: det er området i seilets nedre del som kan minkes. Seilet har flere rev, ved lite vind settes et rev, ved litt mer vind setter man to rev, osv.

Luoitte vuolás ovtta reivva! - slipp ned ett rev! (Lag. 1939: s. 1723)

Álggos mis lei guokte reivva; dat lei nu gárži dat nuorri ahte eat mii sáhttán nu ollu borjasa atnit. - Først hadde vi to rev; det var så trangt det sundet, at vi ikke kunne ha så stor seilføring. (Nesheim 1949: s. 143.)

riehkki (pl. riehkit) (Pors.) s. rekved, vrak

Ved som reker i sjøen. Også gammel båt, stygg båt, vrak.

"Gii buvttii dán riehki dása? Gohčo viežžat eret!"

"Hvem brakte dette vraket av en båt hit? Be dem hente den bort!"

riipofiellu (Pors.) s. ripbord, øverste bord på spissbåt.

riipu (Revsb., Pors.) s. ripe.

Øverkanten på båten. Ripene går på langs av båten.

rohpegalda (Pors. HOH)  s. stokk eller planke i taket til å sette skordene/støttene mot som skal holde båtbordene i riktig helningsgrad under bygging av båten, mens båten står i bakkestokk eller kjølbenk (juolgi).

rohpi (Pors.) s. roe.

"Lokket" som man slår båtsaumen i under klinking.

roŋgu (pl. -roŋggut) (Pors.) s. rong

Ronger er lagd av tre. Rongene klinkes fast i kjølen og i alle bord på hver side av båten. Det er en rong i framskottet og en i akterskottet. Det er rongene som holder bordene sammen.

ropmu (pl. romut) (Pors.) s. rembord.

Båtbordene som er mellom botnbordet og ripbordet kalles under ett for remmer.

ruoššanjoavdnji (pl: -njoavnnjit) (Qvig. 1928) s.  russekomse. I følge gamle fortellinger en båttype som russiske røvere brukte. Muligens loađjá, se det.

Ovtta háve borii dohko okta ruošša-njoavdnji, ja ruoššat godde buot olbmuid. -En gang kom en russekomse dit, og russerne drepte alle folkene. (Qvig. 1928,: s. 613.)

sávdnjeárpu (Pors. HOH)   s.  báddi (dábálaččat bummolbáddi) mii biddjo skárrui dahje sávdnjái vai fanas jeahká čázi.

sávdnji (Pors.) s. 1 omlegging (der to flater ligger mot hverandre og sŧs eller klinkes fas. 2 Spikerlignende gjenstand som man bruker under klinking. (se duorrannávli).

šeitá (pl: šeitát) (Pors.) s.  skøyte: en båttype med dekk.

siessi (pl. siessit)  (Revsb., Pors.) s. rom i båt.

Hovedrom som båten er delt inn i, utenom skottene foran og bak. Rommene avgrenses av tofter og spanter.

sivlebáddi (Pors.) s. vant (tau eller vaier som støtter båtmasta).

Mun deiven oažžut gitta sivlebáddái. - Jeg råket å få tak i vantet. (AB-1913).

sivli (Revsb., Pors.) s. båtmast.

skáktá (pl: skávttát) (KN, Friis) s. seilskjøte (skaut): tau i nedre hjørne av seil, som man kan stramme eller slakke seilet med. geassit skávttá trekke inn skjøtet (stramme). luoitit skávttá slakke skjøtet. Det norske ordet skjøte blir av Stockfleth oversatt til samisk med borjjasstielas.

Seilskjøtet er vanligvis festet til ripa, men flyttes under vending til motsatt side. Råseilet har to skjøter, og det som er fremst til enhver tid kalles hals (hálsa). Halsen festes vanligvis med seilstikke (borjjassággi). Når råseilet minskes nedover (deattašit), føres fremre skaut vanligvis gjennom en eller flere klør (kluovva) og krøkes til ripa.  

De geassá son borjas bajás ja čavgá skávttá gitta - "Så heiser han seil og setter fast skjøtet." (Ravila 1931, s. 164.)

Luoitte skávtta! - "Fir på skjøtet!" (Stockfleth, Friis)

Hoigat borjjasskávtt-geaži klova-ráigge čađa! "Ta og før seilskaut-enden gjennom kloa!" (Lagercrantz 1939)

skálka (Pors.) s. skalk.

Flat del av tre bak stavnen på spissbåt. Dreggtauet er fast i et hull i skalken.

skárru (Pors.) (pl: skárut)   s. skar: skjøte mellom båtbordene, mellom kjøl og lott, eller mellom lott og stavn.

s. joatkka dahje lakta gaskkal fanasfielluid, gaskkal giellasa ja loahta, dahje gaskkal loahta ja stávnni.

Dien skáru lean duorran. - Jeg har klinket det skaret der (HOH-1954.)

skávttát (ml.) (Pors.) s. åreskaut

Trebiter på årene som holder dem rett på ripa under roing.

skávžžet (Qvig. 1893) s.  lyrodd: lite trestykke festet der ripa møter stavnen.

skohppi (pl: skohpit) (KN) ~ borjjaskohppi (Friis) s. 

seilets buk eller «sekk»: bul eller pose som blir i seilet når det er fylt med vind.

skohtas (Revsb., Pors.) s. skott i båt.

"Rom" fremst og bakerst i båten.

snáhki (pl: snágit) (KN)   s. stag: tau fra masta til framstavnen.

spissá (pl: spissát) (Pors.) s. spissbåt: båttype som ikke har opphøyde stevner slik som f. eks. nordlandsbåt har.

Spissát ledje dábálaččat oanihat ja govddibut go gárbát. - Spissbåtene var vanligvis kortere og bredere enn nordlandbåtene. (AE-.)

spoaŋga (Pors.) s. spong.

Jernbeskyttelse på stavnen/lotta.

stávdnebastta (pl: - basttat) (Pors. HOH)   s. stavnklemme.

neavvu mainna cikcu fanasfielluid gitta stávdnái dagadettiin.

Mun lean ráhkadan ođđa stávdnebastta. Mus eai leamaš goasge buori stávdnebasttat. - Jeg har lagd ny stavnklemme. Jeg har aldri hatt gode stavnklemmer. (HOH-1954)

stávdnesávdnji (Pors. HOH)   s.  stavnsu: der båtbordene ligger mot stavnen ;dakko gokko fanasfiellut bohtet stávnni vuostái.

Dál lean, duon, stávdnesávnnji heavvalastimin dasa, maŋábeallái dohko.  - Nå holder jeg altså på å høvle stavnsu, der bak. (HOH-1954)

stávdni (Revsb., Pors.) s. stavn.

Delen som en er fortsettelse av kjølen og lotta fremst (og bakerst) på båten.

stivrenállu (Friis) s.  styrnål: nål som låser styrløkka til styrlåset (se stivrranfárfu og stivrranlohkka.)

stivrran (pl: stivrranat) (Pors.)  s.  ror: innretning som er er festet under vannlinjen bak på båt og brukes til å forandre båtens retning i vannet. (På tradisjonelle seilbåter regulerer man roret enten med válla eller med en stivrransággi.

Son návt bidjá stivrrana gitta – Sånn setter han roret fast. (Qvig.1928: s. 376.)

stivrranfárfu (KN) s.  jernhempe for å feste roret med. Nedre styrløkke er en løkke fast i kjølen under vann. En jerntapp i styret tres inn på løkka for å feste roret. Øvre styrløkke er fast i roret og festes på en låsinretning eller «hengsel» i stavnen og låses med en slags nål.

stivrranoaivi (KN) s.  leddet mellom roret og styrvolen.

stivrranlohkka (KN, Stockfleth) s. 

styrlås: hengsel eller klaff i stavnen for å feste rorets øvre styrløkke til, for deretter å låses med en styrnål (se stivrranfárfu).

stuorraborjjas (Pors., Revsb.) s. storseil (på sneseilrigg er det seilet bak masta.)

Dat lei stuorraborjjas, dat lei dat mii maŋágeahčen..., mas gáffal lei. - Det var storseilet, det som var bak..., som hadde pik. (AE-.)

suvdil (Pors.) a. god til å frakte med (om båt).

Når båten flyter godt med mye tyngde og er god til å frakte med.

tolljat (ml.) (Pors.) s. tollpinner.

Trepinner på ripa som man holder årene mellom under roing.

vađđi (pl: vađit, attr: vađđes) (Pors.)  adj. for rett, uten spring (om båtrekke).

menddo njuolga (fanasriipu).

Na dat ráhkada, dat vuoleda dan ja gežiid bajás, dalle ii šatta vađđi. - Man lager, man lar den gå ned og så opp ved endene, dat blir den ikke for rett. (HOH-1954).

válla (pl: válat) (Pors.) s. styrvol: stang man holder i for å styre båten. Det er et ledd mellom styrvolen og roret.

veaŋga (Pors., Revsb.) s. løfting, veng.

veaŋgafanas (Friis) s. vengbåt

Båt med kahytt over bakstavnen.

vuođđorággu (Pors. HOH)   s. band, botnband: tverrtre over bunnen i båten (se rággu).

s. rákku vuođđooassi, gč. rággu.

Njeallje vuođđorákku galget bealgoalmmat siessadii - Fire botnband skal det være i en to- og halvroms båt (HOH-1954.)

vuođđu (Pors.) s. båtbunn, båtens bunn inni og utpå.

vuollerapmu (pl. -ramut) (Pors.) s. nederrembord, bordet som er ovenfor botnbordet på spissbåt.